Hvis jeg skal prøve kort og forklare det moderne prosjekt, vil jeg si at det slik jeg forstår det er en idéhistorisk lære. Den dreier seg om friheten, fornuften, opplysningen og framskrittet. Man vil gjøre samfunnet til det mer moderne, ved å nyutvikle det som allerede finnes. I Norge har dette prosjektet allerede funnet sted, og friheten, fornuften, opplysningen og framskrittet har utviklet seg stort i Norge i forhold til andre land.
Modernismen er en tidsepoke som strekker seg fra slutten av 1800-tallet og frem til 1920-tallet.
tirsdag 6. desember 2011
torsdag 1. desember 2011
Sværmere av Knut Hamsun
Ove Rolandsen er en telegrafist og oppdager. Har flytter til et fiskevær med sin forlovede. De to tilhører en lav stand i samfunnet de lever i. Han drikker mye. Han har funnet opp et nytt fiskelim, men for å få råd til å sende prøvene til Hamburg, trenger Ove penger. Han prøver seg både på Elise Mack, datteren til den rike og vellykkede Mack, og på prestekona som nettopp har flyttet til bygda med sin mann, presten. Det blir gjort innbrudd hos familien Mack, og Herr Mack blir frastjålet 200 riksdaler og sin livsforsikring. Han velger derfor å utsende en dusør på 400 riksdaler til den som finner tyven. Ove Rolandsen velger å bekjenne sine synder og tilstår for herr Mack at det er han som har gjort innbruddet, selv om det mest sannsynlig er noen andre. Hans forlovede Jomfru van Loos velger derfor å forlate han på grunn av det han har gjort. Nå kan han sende sine oppdagelser til Hamburg. Det blir senere vist at Rolandsen ikke er tyven likevel, og Mack krever å få tilbake pengene han ga ut som dusør. Presten og prestekona flytter fra fiskeværet. Herr Mack og Rolandsen blir enige om å samarbeide med deres prosjekter. Det blir holdt en bryllupsfest for Elise Mack og Kaptein Henriksen som senere skulle gifte seg. Ove innrømmer sine følelser for Elise Mack, og hun viser han hva hun føler tilbake.
tirsdag 18. oktober 2011
"Jeg ser"
1. Studer adjektivene i diktet, og kommenter stemningene de skaper
- Adjektivene skaper en stemning Sigbjørn Obstfelder vil se, det fremmedgjorte. Han gir det han ser ingen følelser, for han ser det som fremmed og kanskje litt meningsløst for ham selv.
2. Sammenlikn diktet med teksten ”Hjernen er alene”, side 430. Hvilke likheter og ulikheter finner du?
- Jeg tror begge diktene vil skildre dikterens tanker om ensomhet og fremmedfrykten de føler. De skildrer at de selv, sammen med andre mennesker, føler seg alene. Dette vises spesielt gjennom disse utdragene: ”Jeg ser på de velkledde herrer, jeg ser på de smilende damer, (…) jeg er visst kommet på en feil klode” – Jeg ser. Og ”Jeg står midt i stuen, jeg er alene i huset, (…) huset er fullt av mennesker” – Hjernen er alene. Menneskene dikterne er omgitt av blir beskrevet som ukjente, kun mennesker, damer og herrer, og jeg tror det kan tolkes som at forfatteren ikke føler noen tilknytning eller felleskap med personene rundt seg. Jeg føler ulikhetene kommer frem ved at dikteren i diktet ”Jeg ser” uttrykker at han undrer seg og tenker over sin sammenheng i livet her på jorda, mens dikteren av ”Hjernen er alene” allerede har kommet til en konkusjon om at han er alene, selv om han er omgitt av andre mennesker.
3. En kan hevde at det finnes tre ulike motiver i diktet: et betraktningsmotiv (”Jeg ser”), et konklusjonsmotiv (”Det er…) og et uværsmotiv. Nærles diktet, og studer motivene. Hvordan utvikler motivene seg?
- Betraktningsmotivet, det han ser, trekker seg innover. Først ser han oppover, på himmelen, skyene og sola, så på omgivelsene, bygninger. Til slutt retter han blikket mot menneskene og de som lever på kloden. For hvert avsnitt han beveger seg innover, og betrakter ”mindre ting”, konkluderer han. Dette er altså verden, jorden. Til slutt konkluderer han med at det han ser viser at han ikke hører hjemme; ”Jeg har kommet til feil klode”. Uværsmotivet begynner med lett regn, så bygger det seg oppover og utvikler seg til dårlig vær. Jeg tror dette vil symbolisere hans usikkerhet og frykten han føler.
4. en påstand: ”Jeg ser” er et nyromantisk dikt. Begrunn med 3 argumenter:
- diktet er ikke moralisert, det er kun hans tanker om verden
- diktet gir inntrykk av at personen som ”ser” et komplisert og føler seg utenfor, altså skildrer det et komplisert individ
- diktet inneholder assosiasjoner og plutselige tankeinnfall
- Adjektivene skaper en stemning Sigbjørn Obstfelder vil se, det fremmedgjorte. Han gir det han ser ingen følelser, for han ser det som fremmed og kanskje litt meningsløst for ham selv.
2. Sammenlikn diktet med teksten ”Hjernen er alene”, side 430. Hvilke likheter og ulikheter finner du?
- Jeg tror begge diktene vil skildre dikterens tanker om ensomhet og fremmedfrykten de føler. De skildrer at de selv, sammen med andre mennesker, føler seg alene. Dette vises spesielt gjennom disse utdragene: ”Jeg ser på de velkledde herrer, jeg ser på de smilende damer, (…) jeg er visst kommet på en feil klode” – Jeg ser. Og ”Jeg står midt i stuen, jeg er alene i huset, (…) huset er fullt av mennesker” – Hjernen er alene. Menneskene dikterne er omgitt av blir beskrevet som ukjente, kun mennesker, damer og herrer, og jeg tror det kan tolkes som at forfatteren ikke føler noen tilknytning eller felleskap med personene rundt seg. Jeg føler ulikhetene kommer frem ved at dikteren i diktet ”Jeg ser” uttrykker at han undrer seg og tenker over sin sammenheng i livet her på jorda, mens dikteren av ”Hjernen er alene” allerede har kommet til en konkusjon om at han er alene, selv om han er omgitt av andre mennesker.
3. En kan hevde at det finnes tre ulike motiver i diktet: et betraktningsmotiv (”Jeg ser”), et konklusjonsmotiv (”Det er…) og et uværsmotiv. Nærles diktet, og studer motivene. Hvordan utvikler motivene seg?
- Betraktningsmotivet, det han ser, trekker seg innover. Først ser han oppover, på himmelen, skyene og sola, så på omgivelsene, bygninger. Til slutt retter han blikket mot menneskene og de som lever på kloden. For hvert avsnitt han beveger seg innover, og betrakter ”mindre ting”, konkluderer han. Dette er altså verden, jorden. Til slutt konkluderer han med at det han ser viser at han ikke hører hjemme; ”Jeg har kommet til feil klode”. Uværsmotivet begynner med lett regn, så bygger det seg oppover og utvikler seg til dårlig vær. Jeg tror dette vil symbolisere hans usikkerhet og frykten han føler.
4. en påstand: ”Jeg ser” er et nyromantisk dikt. Begrunn med 3 argumenter:
- diktet er ikke moralisert, det er kun hans tanker om verden
- diktet gir inntrykk av at personen som ”ser” et komplisert og føler seg utenfor, altså skildrer det et komplisert individ
- diktet inneholder assosiasjoner og plutselige tankeinnfall
onsdag 12. oktober 2011
Tendenser og faser
Tøm teksten s.68
1. Hvorfor blir siste halvdel av 1800-tallet kalt ”det store hamskiftet” i Norge?
- fordi det skjedde store fremskritt, og Norge sto frem med en ny skikkelse i perioden
2. Hva er forskjellen på liberalismens og sosialismens syn på individets frihet?
- Liberalistene mente at den enkelte hadde rett til å selvbestemmelse og like rettigheter for alle, at individet kunne velge fritt.
Sosialistene mente individets frihet var begrenset fordi de mente materielle og økonomiske forhold styrer samfunnsutviklingen. De mente individet bare kan frigjøres ved at fattigdom og klasseskiller blir avskaffet, og at likhet står foran frihet.
3. Hva går Darwins utviklingslære ut på? Hvorfor møtte den sterk motstand fra de kristne?
- Darwin hadde et naturvitenskapelig syn på menneske og samfunn. Han mente all utvikling var en stadig kamp for tilværelsen og hadde foregått i millioner av år. De som var sterkest og mest skikket, overlevde livets kamp. Han mente alt måtte kontrolleres, bare det som kunne registreres, måles, veies og systematiseres i den fysiske sansbare verden, var objektivt og sant. Dette stride mot den kristne lære, som hadde et teologisk syn på menneske og samfunn, og mente at liv og utvikling skulle forklares som Guds skapeverk.
4. Hva betyr positivisme, og hva har den å gjøre med litteraturen?
- Positivisme er en naturvitenskapelig forståelse av menneskelivet. Man skriver mye mindre om Gud og det som ikke var sikkert. Positivistene går heller over til å skildre livet på en naturvitenskapelig måte, og utrykker dette gjennom kunst og litteratur.
5. Nevn noen viktige forfattere fra realismen og noen bøker og tekster de skrev.
- Gustave Flaubert skrev bl.a. romanen Madame Bovary
- Leo Tolstoj skrev bl.a. romanene Krig og Fred, og Anna Karenina
- Alexander Kielland skrev bl.a. romanene Garman & Worse, Gift og Skipper Worse.
- Henrik Ibsen skrev bl.a. Peer Gynt, Et dukkehjem, Gengangere, og Hedda Gabler
6. Hva var det moderne gjennombruddet?
- Det fant sted omkring 1870, og er en periodisk betegnelse på hvordan nasjonalromantikken og poetisk realisme ble avløst av realismen i litteratur og kunst. Det moderne gjennombrudd ble innvarslet med den berømte forelesningen Georg Brandes holdt i 1870, der han insisterte på at kunstnere fra nå av skulle «sette problemer under debatt».
7. Nevn to forfattere fra symbolismen.
- Sigbjørn Obstfelder og Charles Baudelaire
8. Pek på hovedtrekk ved realismens syn på kunst og litteratur.
- Kunsten:
- kunne bare bestå av gjengivelser av objekter som maleren kan se eller ta på
- den skulle være moderne
- være realistisk og sann i framstillingsmåten
- være mest mulig objektiv
- være problemorientert og politisk
- Litteraturen:
- enkelttrekk står for helheten
- personene karakteriseres gjennom replikker og handling, ikke forklaringer
- objektivitet og nøytralitet
- fortelleren er skjult
- teksten begynner direkte i handlingen
- scenisk fremstilling og mindre refererende stil enn før
- muntlig og hverdagsrealistisk stil
- korte, sideordnede setninger og ufullstendige setninger
9. Hvem var Émile Zola?
- Franskmann som levde fra 1840-1902. Han var darwinist og så mennesket som et biologisk vesen, styrt av arv og miljø. Han hadde stor betydning for utviklingen av den realistiske litteraturen i Europa.
10. Hva vil det si at menneskesynet i naturalismen er deterministisk?
- Det vil si at man hevdet at menneskets utvikling og vilje er bestemt av arv, miljø og historiske omstendigheter.
11. Forklar hva Georg Brandes sto for.
- Han kritiserte sterkt både den norske og danske litteraturen for å være altfor ufarlig og gammeldags. Han ville ha et ”moderne gjennombrudd” i Nordens litteratur. Det skulle være en engasjerende, ny litteraturnsom skulle gripe direkte inn i samfunnsutviklingen.
12. Hvilke samfunnsproblemer var forfatterne opptatt av i 1880- og 1890-årene?
- Individets frihet til å velge fritt i trosspørsmål, spørsmålet om kvinnefrigjøring,
13. Hva kjennetegner realistisk teater?
- Tittelskapsscenen: Dramatikerne ville gi publikum illusjon av å være vitne til et virkelig drama. Detaljrike sceneanvisninger og bruk av perspektiv som fikk tilskueren til å være en del av rommet, bare at den fjerde veggen var fjernet.
- Retrospektiv metode: Forutsetningene for det som skjer på scenen, er farlige feilgrep i personenes fortid. Disse feilgrepene blir gradvis avslørt gjennom dialogene på scenen. Logiske konsekvenser og tragisk slutt.
14. Hva går den retrospektive metoden ut på?
- Å kikke bakover, tilbake i tiden
15. Nevn noen viktige bøker av Alexander Kielland.
- Gift (1883), German & Worse (1880)
16. Hva er forskjellen på Amalie Skrams og Hans Jægers naturalistiske stil?
- Hans Jæger skrev i motsetning til Amalie Skram ekstremt subjektivt.
17. Hva var Hamsuns syn på litteraturens oppgaver?
- Han mente diktningen skulle:
- være psykologisk realistisk, det vil si ikke bare skildre handling og fakta, men det ubevisste sjeleliv som fører til merkelige handlinger
- skildre kompliserte individer – ikke typer, men outsidere som gjerne handlet irrasjonelt og selvmotsigende
- gi plass for assosiasjoner, fantasier og plutselige tankeinnfall
- ikke moralisere
1. Hvorfor blir siste halvdel av 1800-tallet kalt ”det store hamskiftet” i Norge?
- fordi det skjedde store fremskritt, og Norge sto frem med en ny skikkelse i perioden
2. Hva er forskjellen på liberalismens og sosialismens syn på individets frihet?
- Liberalistene mente at den enkelte hadde rett til å selvbestemmelse og like rettigheter for alle, at individet kunne velge fritt.
Sosialistene mente individets frihet var begrenset fordi de mente materielle og økonomiske forhold styrer samfunnsutviklingen. De mente individet bare kan frigjøres ved at fattigdom og klasseskiller blir avskaffet, og at likhet står foran frihet.
3. Hva går Darwins utviklingslære ut på? Hvorfor møtte den sterk motstand fra de kristne?
- Darwin hadde et naturvitenskapelig syn på menneske og samfunn. Han mente all utvikling var en stadig kamp for tilværelsen og hadde foregått i millioner av år. De som var sterkest og mest skikket, overlevde livets kamp. Han mente alt måtte kontrolleres, bare det som kunne registreres, måles, veies og systematiseres i den fysiske sansbare verden, var objektivt og sant. Dette stride mot den kristne lære, som hadde et teologisk syn på menneske og samfunn, og mente at liv og utvikling skulle forklares som Guds skapeverk.
4. Hva betyr positivisme, og hva har den å gjøre med litteraturen?
- Positivisme er en naturvitenskapelig forståelse av menneskelivet. Man skriver mye mindre om Gud og det som ikke var sikkert. Positivistene går heller over til å skildre livet på en naturvitenskapelig måte, og utrykker dette gjennom kunst og litteratur.
5. Nevn noen viktige forfattere fra realismen og noen bøker og tekster de skrev.
- Gustave Flaubert skrev bl.a. romanen Madame Bovary
- Leo Tolstoj skrev bl.a. romanene Krig og Fred, og Anna Karenina
- Alexander Kielland skrev bl.a. romanene Garman & Worse, Gift og Skipper Worse.
- Henrik Ibsen skrev bl.a. Peer Gynt, Et dukkehjem, Gengangere, og Hedda Gabler
6. Hva var det moderne gjennombruddet?
- Det fant sted omkring 1870, og er en periodisk betegnelse på hvordan nasjonalromantikken og poetisk realisme ble avløst av realismen i litteratur og kunst. Det moderne gjennombrudd ble innvarslet med den berømte forelesningen Georg Brandes holdt i 1870, der han insisterte på at kunstnere fra nå av skulle «sette problemer under debatt».
7. Nevn to forfattere fra symbolismen.
- Sigbjørn Obstfelder og Charles Baudelaire
8. Pek på hovedtrekk ved realismens syn på kunst og litteratur.
- Kunsten:
- kunne bare bestå av gjengivelser av objekter som maleren kan se eller ta på
- den skulle være moderne
- være realistisk og sann i framstillingsmåten
- være mest mulig objektiv
- være problemorientert og politisk
- Litteraturen:
- enkelttrekk står for helheten
- personene karakteriseres gjennom replikker og handling, ikke forklaringer
- objektivitet og nøytralitet
- fortelleren er skjult
- teksten begynner direkte i handlingen
- scenisk fremstilling og mindre refererende stil enn før
- muntlig og hverdagsrealistisk stil
- korte, sideordnede setninger og ufullstendige setninger
9. Hvem var Émile Zola?
- Franskmann som levde fra 1840-1902. Han var darwinist og så mennesket som et biologisk vesen, styrt av arv og miljø. Han hadde stor betydning for utviklingen av den realistiske litteraturen i Europa.
10. Hva vil det si at menneskesynet i naturalismen er deterministisk?
- Det vil si at man hevdet at menneskets utvikling og vilje er bestemt av arv, miljø og historiske omstendigheter.
11. Forklar hva Georg Brandes sto for.
- Han kritiserte sterkt både den norske og danske litteraturen for å være altfor ufarlig og gammeldags. Han ville ha et ”moderne gjennombrudd” i Nordens litteratur. Det skulle være en engasjerende, ny litteraturnsom skulle gripe direkte inn i samfunnsutviklingen.
12. Hvilke samfunnsproblemer var forfatterne opptatt av i 1880- og 1890-årene?
- Individets frihet til å velge fritt i trosspørsmål, spørsmålet om kvinnefrigjøring,
13. Hva kjennetegner realistisk teater?
- Tittelskapsscenen: Dramatikerne ville gi publikum illusjon av å være vitne til et virkelig drama. Detaljrike sceneanvisninger og bruk av perspektiv som fikk tilskueren til å være en del av rommet, bare at den fjerde veggen var fjernet.
- Retrospektiv metode: Forutsetningene for det som skjer på scenen, er farlige feilgrep i personenes fortid. Disse feilgrepene blir gradvis avslørt gjennom dialogene på scenen. Logiske konsekvenser og tragisk slutt.
14. Hva går den retrospektive metoden ut på?
- Å kikke bakover, tilbake i tiden
15. Nevn noen viktige bøker av Alexander Kielland.
- Gift (1883), German & Worse (1880)
16. Hva er forskjellen på Amalie Skrams og Hans Jægers naturalistiske stil?
- Hans Jæger skrev i motsetning til Amalie Skram ekstremt subjektivt.
17. Hva var Hamsuns syn på litteraturens oppgaver?
- Han mente diktningen skulle:
- være psykologisk realistisk, det vil si ikke bare skildre handling og fakta, men det ubevisste sjeleliv som fører til merkelige handlinger
- skildre kompliserte individer – ikke typer, men outsidere som gjerne handlet irrasjonelt og selvmotsigende
- gi plass for assosiasjoner, fantasier og plutselige tankeinnfall
- ikke moralisere
tirsdag 13. september 2011
Karen - Alexander Kjelland
1. Komposisjon
a) Novella forteller tre historier, hvilke? Referer kort hva som skjer i de tre historiene.
- Historien om vinden: vinden kastet seg innover kysten, forbi bygninger og innom postvognen på vei mot Krarup Kro. Den river ned dyr og gjenstander, men blir samtidig mer rolig.
- Historien om reven og haren: reven ligger på lur og følger med på den rolige haren som hopper omkring. Reven føler seg smartere, men skjønner ingenting da haren plutselig har forsvunnet.
- Historien om postføreren og Karen: Karen, som ellers tar alt med ro på Kroa hun arbeider på, får plutselig hastverk da postføreren kommer inn og hilser god aften. Man skjønner at det er romantikk mellom de to, og at dette fører til problemer for kroa. Da kromannens kone kommer tilbake til kroa, oppdager hun at alt bare er kaos, og at Karen er forsvunnet. Også postkaren må vente, og begynner da å skjønne hva det er som skjer når postføreren kommer ut igjen svært munter og blid i den store stormen. Etter en stund kommer også Karen tilbake, og alt blir som før på Krarup Kro. Helt til Karen overhører to handelsreisende som snakker om postførerens flotte bryllup, kona som bor i Lemvig, og deres to barn. Karen blir helt forskrekket, forlater kroa og forsvinner ut i heden. Siden dette hørte ingen mer fra Karen.
b) Hva er sammenhengene mellom historiene?
- Vinden følger de to andre historiene og får med seg alt som skjer. Den bygger opp en stemning. Historien om haren og reven er en annen måte å vise forholdet mellom postføreren og Karen på. Reven tror hele tiden den er smartere enn haren, og at den helt klart har overtaket. Både haren og Karen rømmer fra det de oppfatter som et tegn på noe, og reven og postføreren blir værende igjen som årsaken.
2. Innhold
a) Gi en karakteristikk av Karen. Er det noe i hennes vesen som antyder katastrofe?
- Karen er en ung, vakker pike som arbeider på Krarup Kro. Alle som er innom ser på henne med varme øyne. De ser på henne som en liten, stille og alvorlig pike som gjør jobben sin som ingen andre kan.
b) Hvor i teksten finner vi de første antydningene om at postføreren og Karen har et forhold?
- man får tidlig hint om at klærne hennes ikke lenger passer kroppen. Hun ser ventende ut i arbeidet, samtidig som hun er så rolig. Postføreren er veldig ivrig etter å komme seg til kroa, det skjønner man når postkaren utbryter: ”Det var dog et fandens jag han alltid har for å komme til Krarup Kro". Både postføreren og Karen forsvinner en stund når postføret ankommer kroa.
c) Hva forteller oss at Karen tar sitt eget liv?
- I historien fortelles det om en torvgrav som befinner seg bak Krarup Kro. Da Karen får vite om postførerens familie, løper hun fortvilet og forvirret ut i eden. Haren hører et plask, noe som kan tyde på at Karen har hoppet i torvgraven med de dype farlige hullene og druknet.
3. Virkemidler:
a) Hvilke virkemidler bruker Kielland i fortellingen om reven og haren? Om vinden? Hvilken funksjon har de i novella?
- Jeg tror han bruker de for å vise et annet bilde på historien om Karen og Postføreren. Haren og reven er typiske fiender, som vi vet fra før at det ofte skapes problemer mellom. Vinden følger begge historiene og brukes for å bygge opp spenningsnivået. Den endrer styrke og snur i retning der historien tar nye vendinger.
b) Kommenter første og siste setning.
- Første og siste setning i historien er lik; ”Det var en gang i Krarup Kro en pike som het Karen – ”. Denne historien bruker gamle folk for å advare ungdommen. Jeg mener Kjelland bruker dette for å vise at dette er en historie som vil gi folk ettertanker.
4. Typisk Kielland?
a) Kielland var en mester i antydningens kunst; alt det vesentlige ble bare antydet. Gi eksempler på dette fra Karen.
- Kjelland skriver aldri direkte eller konkret hva han vil få frem i historien, men antyder bare gjennom å bruke andre ord.
b) Begrunn at Karen er en realistisk novelle. Da må du først ha en oversikt over typiske trekk i realismen. Tendens? Problemer under debatt? Synsvinkelbruk? Personbeskrivelse? Miljøskildring?
- Eks: Hennes blå hvergarnskjole var blitt for trang for henne, så halslinningen skar seg litt inn og dannet en liten fold i huden på halsen nedenunder håret”. Dette viser oss at hun er gravid.
c) Alluderer (å vise til) Kjelland til folkeeventyret?
- Ja, ved å bruke ”Det var en gang”, han legger inn det med haren og reven som er kjente figurer i eventyr.
a) Novella forteller tre historier, hvilke? Referer kort hva som skjer i de tre historiene.
- Historien om vinden: vinden kastet seg innover kysten, forbi bygninger og innom postvognen på vei mot Krarup Kro. Den river ned dyr og gjenstander, men blir samtidig mer rolig.
- Historien om reven og haren: reven ligger på lur og følger med på den rolige haren som hopper omkring. Reven føler seg smartere, men skjønner ingenting da haren plutselig har forsvunnet.
- Historien om postføreren og Karen: Karen, som ellers tar alt med ro på Kroa hun arbeider på, får plutselig hastverk da postføreren kommer inn og hilser god aften. Man skjønner at det er romantikk mellom de to, og at dette fører til problemer for kroa. Da kromannens kone kommer tilbake til kroa, oppdager hun at alt bare er kaos, og at Karen er forsvunnet. Også postkaren må vente, og begynner da å skjønne hva det er som skjer når postføreren kommer ut igjen svært munter og blid i den store stormen. Etter en stund kommer også Karen tilbake, og alt blir som før på Krarup Kro. Helt til Karen overhører to handelsreisende som snakker om postførerens flotte bryllup, kona som bor i Lemvig, og deres to barn. Karen blir helt forskrekket, forlater kroa og forsvinner ut i heden. Siden dette hørte ingen mer fra Karen.
b) Hva er sammenhengene mellom historiene?
- Vinden følger de to andre historiene og får med seg alt som skjer. Den bygger opp en stemning. Historien om haren og reven er en annen måte å vise forholdet mellom postføreren og Karen på. Reven tror hele tiden den er smartere enn haren, og at den helt klart har overtaket. Både haren og Karen rømmer fra det de oppfatter som et tegn på noe, og reven og postføreren blir værende igjen som årsaken.
2. Innhold
a) Gi en karakteristikk av Karen. Er det noe i hennes vesen som antyder katastrofe?
- Karen er en ung, vakker pike som arbeider på Krarup Kro. Alle som er innom ser på henne med varme øyne. De ser på henne som en liten, stille og alvorlig pike som gjør jobben sin som ingen andre kan.
b) Hvor i teksten finner vi de første antydningene om at postføreren og Karen har et forhold?
- man får tidlig hint om at klærne hennes ikke lenger passer kroppen. Hun ser ventende ut i arbeidet, samtidig som hun er så rolig. Postføreren er veldig ivrig etter å komme seg til kroa, det skjønner man når postkaren utbryter: ”Det var dog et fandens jag han alltid har for å komme til Krarup Kro". Både postføreren og Karen forsvinner en stund når postføret ankommer kroa.
c) Hva forteller oss at Karen tar sitt eget liv?
- I historien fortelles det om en torvgrav som befinner seg bak Krarup Kro. Da Karen får vite om postførerens familie, løper hun fortvilet og forvirret ut i eden. Haren hører et plask, noe som kan tyde på at Karen har hoppet i torvgraven med de dype farlige hullene og druknet.
3. Virkemidler:
a) Hvilke virkemidler bruker Kielland i fortellingen om reven og haren? Om vinden? Hvilken funksjon har de i novella?
- Jeg tror han bruker de for å vise et annet bilde på historien om Karen og Postføreren. Haren og reven er typiske fiender, som vi vet fra før at det ofte skapes problemer mellom. Vinden følger begge historiene og brukes for å bygge opp spenningsnivået. Den endrer styrke og snur i retning der historien tar nye vendinger.
b) Kommenter første og siste setning.
- Første og siste setning i historien er lik; ”Det var en gang i Krarup Kro en pike som het Karen – ”. Denne historien bruker gamle folk for å advare ungdommen. Jeg mener Kjelland bruker dette for å vise at dette er en historie som vil gi folk ettertanker.
4. Typisk Kielland?
a) Kielland var en mester i antydningens kunst; alt det vesentlige ble bare antydet. Gi eksempler på dette fra Karen.
- Kjelland skriver aldri direkte eller konkret hva han vil få frem i historien, men antyder bare gjennom å bruke andre ord.
b) Begrunn at Karen er en realistisk novelle. Da må du først ha en oversikt over typiske trekk i realismen. Tendens? Problemer under debatt? Synsvinkelbruk? Personbeskrivelse? Miljøskildring?
- Eks: Hennes blå hvergarnskjole var blitt for trang for henne, så halslinningen skar seg litt inn og dannet en liten fold i huden på halsen nedenunder håret”. Dette viser oss at hun er gravid.
c) Alluderer (å vise til) Kjelland til folkeeventyret?
- Ja, ved å bruke ”Det var en gang”, han legger inn det med haren og reven som er kjente figurer i eventyr.
tirsdag 23. august 2011
tirsdag 15. mars 2011
Henrik Wergeland
Henrik Arnold Wergeland ble født 17. juni 1808 i Kristiansand og døde 12. juli 1845 i Christiania. Han var Nicolai Wergeland og Alette Dorotheas eldste barn. Like etter at Wergeland hadde fylt ni år, flyttet familien fra Kristiansand til Eidsvoll for at faren skulle overta som sogneprest. På denne tiden begynte han for fullt å skrive, og bare tretten år gammel fikk han trykt sin første fortelling i Morgenbladet.
Høsten 1825 begynte Henrik Wergeland å studere ved Det kongelige Frederiks Universitet. Han studerte teologi, og ble en svært aktiv deltager i det sosiale livet i Christiania. Samtidig var han opptatt av norsk kultur og historie, og at Norge skulle utvikle seg i en selvstendig retning, bort fra dansk påvirkning. Dette førte til at han engasjerte seg i samfunnsdebatten på en rekke felt. Han var opptatt av det norske skriftspråkets utvikling, og hans forslag til forandringer i det danske skriftspråket, som da ble brukt, var noen av de første skritt i retning av det vi i dag kjenner som bokmål.
Mens han studerte, skrev han også flere skuespill og fullførte en rekke større og mindre enkeltdikt. Hans utvikling som dikter ble sterkt påvirket av forelskelsene han opplevde under studietida.
Han var også engasjert i folkeopplysning, og startet flere folkebiblioteker rundt omkring i Norge. Han kjempet også for å få opphevet paragrafen i Grunnloven om at jøder ikke hadde adgang til Norge, og selv om denne paragrafen ikke ble fjernet før seks år etter hans død, var det mye på grunn av hans innsats at dette skjedde såpass tidlig. På 17.mai, er det fremdeles norske jøder som legger en krans på Wergelands grav. Barnetogene vi ser under 17. mai feiringen, er også Henrik Wergelands fortjeneste. Han startet tradisjonen, og skrev den kjente sangen "Vi ere en nasjon vi med".
Som forfatter er Wergeland viktigst som lyriker, selv om han også skrev noen skuespill og en del essays. Han var sterkt preget av den romantiske perioden, men stilen hans var omstridt, og den spontane og impulsive måten å skrive på ble sterkt kritisert av Welhaven og Intelligenspartiet, som sto imot gruppen som støttet Wergeland, Patriotene.
I 1844 ble Wergeland syk, men fortsatte å skrive helt til han døde 12. juli 1845, 37 år gammel.
Skabelsen, Mennesket og Messias er trolig det mest kjente diktverket av Henrik Wergeland. Det er et bibeldikt som begynner med skapelsen og slutter med Jesu korsfestelse, oppstandelse og himmelfart. Men mens Bibelen primært forteller jødefolkets historie, vil Wergeland fortelle menneskehetens historie.
Det er flere grunner til at jeg er enig i begrunnelsen om at Henrik Wergeland er den forfatteren i Norge som har hatt størst betydning for ettertida. Hans arbeid for å gjøre Norge selvstendig og eget, er en av grunnene. Dette har som sagt senere ført til bokmålet, en rekke norske tradisjoner og endringer i Grunnloven med mer.
http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Wergeland
http://www.snl.no/Henrik_Wergeland
Høsten 1825 begynte Henrik Wergeland å studere ved Det kongelige Frederiks Universitet. Han studerte teologi, og ble en svært aktiv deltager i det sosiale livet i Christiania. Samtidig var han opptatt av norsk kultur og historie, og at Norge skulle utvikle seg i en selvstendig retning, bort fra dansk påvirkning. Dette førte til at han engasjerte seg i samfunnsdebatten på en rekke felt. Han var opptatt av det norske skriftspråkets utvikling, og hans forslag til forandringer i det danske skriftspråket, som da ble brukt, var noen av de første skritt i retning av det vi i dag kjenner som bokmål.
Mens han studerte, skrev han også flere skuespill og fullførte en rekke større og mindre enkeltdikt. Hans utvikling som dikter ble sterkt påvirket av forelskelsene han opplevde under studietida.
Han var også engasjert i folkeopplysning, og startet flere folkebiblioteker rundt omkring i Norge. Han kjempet også for å få opphevet paragrafen i Grunnloven om at jøder ikke hadde adgang til Norge, og selv om denne paragrafen ikke ble fjernet før seks år etter hans død, var det mye på grunn av hans innsats at dette skjedde såpass tidlig. På 17.mai, er det fremdeles norske jøder som legger en krans på Wergelands grav. Barnetogene vi ser under 17. mai feiringen, er også Henrik Wergelands fortjeneste. Han startet tradisjonen, og skrev den kjente sangen "Vi ere en nasjon vi med".
Som forfatter er Wergeland viktigst som lyriker, selv om han også skrev noen skuespill og en del essays. Han var sterkt preget av den romantiske perioden, men stilen hans var omstridt, og den spontane og impulsive måten å skrive på ble sterkt kritisert av Welhaven og Intelligenspartiet, som sto imot gruppen som støttet Wergeland, Patriotene.
I 1844 ble Wergeland syk, men fortsatte å skrive helt til han døde 12. juli 1845, 37 år gammel.
Skabelsen, Mennesket og Messias er trolig det mest kjente diktverket av Henrik Wergeland. Det er et bibeldikt som begynner med skapelsen og slutter med Jesu korsfestelse, oppstandelse og himmelfart. Men mens Bibelen primært forteller jødefolkets historie, vil Wergeland fortelle menneskehetens historie.
Det er flere grunner til at jeg er enig i begrunnelsen om at Henrik Wergeland er den forfatteren i Norge som har hatt størst betydning for ettertida. Hans arbeid for å gjøre Norge selvstendig og eget, er en av grunnene. Dette har som sagt senere ført til bokmålet, en rekke norske tradisjoner og endringer i Grunnloven med mer.
http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Wergeland
http://www.snl.no/Henrik_Wergeland
mandag 7. februar 2011
Jeppe på Bjerget
Jeppe på Bjerget er et av Ludvig Holbergs mest kjente verk, noe jeg har skrevet mer om i innlegget under. Det er en situasjonskomedie fra 1722.
Jeppe bor med sin kone og sine barn i landsbyen Bjerget. Kona hans behandler han dårlig, og som et plaster på såret, velger han å drikke seg full gang på gang. En dag finner Baronen, godseieren og folkene hans Jeppe sovende i ”møkkabingen”. De bestemmer seg for å gi ham en lærepenge, og med dette frakter de ham til Baronens slott, kler han i Baronens klær og legger han i hans seng. Da han våkner opp igjen kan han ikke skjønne hvor han er, men blir overbevist om at han er kommet til Paradis. Etter igjen å ha drukket seg full, blir han lagt tilbake på ”bingen”. Han prøver å overtale konen sin om at han har vært i paradis, men dette til ingen nytte. Jeppe på Bjerget er bygget opp som en klassisk komedie, bortsett fra avslutningen, som i denne filmen ikke ender godt.
Jeg vil si at Jeppe på Bjerget er en blanding av satire og lystspill.
Jeppe bor med sin kone og sine barn i landsbyen Bjerget. Kona hans behandler han dårlig, og som et plaster på såret, velger han å drikke seg full gang på gang. En dag finner Baronen, godseieren og folkene hans Jeppe sovende i ”møkkabingen”. De bestemmer seg for å gi ham en lærepenge, og med dette frakter de ham til Baronens slott, kler han i Baronens klær og legger han i hans seng. Da han våkner opp igjen kan han ikke skjønne hvor han er, men blir overbevist om at han er kommet til Paradis. Etter igjen å ha drukket seg full, blir han lagt tilbake på ”bingen”. Han prøver å overtale konen sin om at han har vært i paradis, men dette til ingen nytte. Jeppe på Bjerget er bygget opp som en klassisk komedie, bortsett fra avslutningen, som i denne filmen ikke ender godt.
Jeg vil si at Jeppe på Bjerget er en blanding av satire og lystspill.
tirsdag 18. januar 2011
Friends
”Friends” er først og fremst en sit-com (situasjonskomedie). Den regnes faktisk som en av de største situasjonskomediene i historien.
Vi følger en ung vennegjeng fra New York i deres hverdagsliv og dagligdagse gjøremål gjennom lengre tid. Sammen tilbringer de en hel del tid i hverandres leiligheter eller på cafeen Central Perk.
Monica Geller er Ross sin lillesøster. Hun er det man kaller en ”kontroll freak” som i tillegg kan virke veldig sjefete. Hun bor i en leilighet med bestevenninnen Rachel Green og jobbet på en restaurant til hun fikk sparken for å ha brutt restaurantens regler.
Rachel Green kommer fra en familie med god økonomi. Dette har ført til at hun er vant til å få det som hun vil, og sliter med å være selvstendig.
Rett over gangen til de to jentene bor Chandler Bing, en humoristisk data programmerer. Han er gjengens ”komiker” og bruker alltid humor for å løse opp i vanskelige situasjoner. Chandler deler leilighet med Joey Tribbiani, en lite smart og arbeidsløs skuespiller. Joey er svært glad i jenter, noe som ofte fører til problemer.
Phoebe Buffay er venninnen som tidligere var Monica‘s leieboer. Selv om hun nå har flyttet ut, tilbringer hun fortsatt mye tid hos vennene. Hun er ofte ufrivillig morsom, og lager dermed humoristiske situasjoner. Phoebe jobber av og til som massør i storbyen.
Ross Geller er Monicas bror. Han er mest kjent for sine litt ”rotete” forhold ettersom han har vært gift 3 ganger og ble dumpet av kona si til fordel for en annen kvinne.
Disse seks menneskene blir en sammensveiset vennegjeng som holder sammen i tykt og tynt. Vi får altså oppleve en stor del glede, sorg, kjærlighet og problemer.
Personene og handlingen er overdrevet, men ikke mer enn at vi kan oppleve dette som en nesten hvilken som helst vennegjeng. Jeg vil også si at Friends er et lystspill. Det er få baktanker bak all humoren i serien. Poenget er ikke å få frem et budskap, men å more folket. Karakterene lager selv humoren ved at de er seg selv og sier og gjør ting som overrasker seerne. De trekkes inn i overraskede situasjoner hvor deres personligheter fører til komikk. Dette kan sammenlignes med den klassiske karakterkomedien.
Vi følger en ung vennegjeng fra New York i deres hverdagsliv og dagligdagse gjøremål gjennom lengre tid. Sammen tilbringer de en hel del tid i hverandres leiligheter eller på cafeen Central Perk.
Monica Geller er Ross sin lillesøster. Hun er det man kaller en ”kontroll freak” som i tillegg kan virke veldig sjefete. Hun bor i en leilighet med bestevenninnen Rachel Green og jobbet på en restaurant til hun fikk sparken for å ha brutt restaurantens regler.
Rachel Green kommer fra en familie med god økonomi. Dette har ført til at hun er vant til å få det som hun vil, og sliter med å være selvstendig.
Rett over gangen til de to jentene bor Chandler Bing, en humoristisk data programmerer. Han er gjengens ”komiker” og bruker alltid humor for å løse opp i vanskelige situasjoner. Chandler deler leilighet med Joey Tribbiani, en lite smart og arbeidsløs skuespiller. Joey er svært glad i jenter, noe som ofte fører til problemer.
Phoebe Buffay er venninnen som tidligere var Monica‘s leieboer. Selv om hun nå har flyttet ut, tilbringer hun fortsatt mye tid hos vennene. Hun er ofte ufrivillig morsom, og lager dermed humoristiske situasjoner. Phoebe jobber av og til som massør i storbyen.
Ross Geller er Monicas bror. Han er mest kjent for sine litt ”rotete” forhold ettersom han har vært gift 3 ganger og ble dumpet av kona si til fordel for en annen kvinne.
Disse seks menneskene blir en sammensveiset vennegjeng som holder sammen i tykt og tynt. Vi får altså oppleve en stor del glede, sorg, kjærlighet og problemer.
Personene og handlingen er overdrevet, men ikke mer enn at vi kan oppleve dette som en nesten hvilken som helst vennegjeng. Jeg vil også si at Friends er et lystspill. Det er få baktanker bak all humoren i serien. Poenget er ikke å få frem et budskap, men å more folket. Karakterene lager selv humoren ved at de er seg selv og sier og gjør ting som overrasker seerne. De trekkes inn i overraskede situasjoner hvor deres personligheter fører til komikk. Dette kan sammenlignes med den klassiske karakterkomedien.
tirsdag 4. januar 2011
Opplysningstida og Ludvig Holberg
1) Hvorfor kalles perioden "opplysningstida"?
- Det ble lagt svært stor vekt på å spre kunnskap til stadig flere mennesker.
2) Hva var hovedtrekkene i opplysningstida?
- Periode med framgang og frigjøring.
- Tekster ble skrevet ned.
- Konflikt mellom fornuft og følelser og mellom tro og tvil.
- Filosofer og forfattere utformet menneskerettighetene.
I tillegg kjennetegnes opplysningstiden av blant annet dette:
- Rasjonalisme: Sterk tro på at fornuften kan forstå alt.
- Empirisme: Fornuften og erkjennelsen skal baseres på erfaringer – ikke på religiøs tro
- Økt sekularisering: Religiøse regler og tro skal ikke lenger danne grunnlaget for politikk og samfunnsliv.
- Framskrittsoptimisme: Tro på at økt kunnskap vil føre til framskritt for menneskene.
- Like rettigheter: Menneskerettighetene slår fast at alle er like mye verdt og skal ha like rettigheter.
3) Vil du si at tankene fra opplysningstida gjelder fortsatt i dag?
- Ja, på mange måter. For det første ble religion en mindre del av livene til folk. Slik er det også i dag, det spiller en mindre rolle for veldig mange folk, i forhold til hva det gjorde for 100 år siden. Fordi religion blir mindre viktig gjør også at fornuft og erfaring, det vitenskapelige, får en større rolle i dagens samfunn. De fleste mennesker tenker i dag at vi stammer fra apene fremfor det at vi ble skapt av Gud. Følelsene våre er også viktige nå i dag, akkurat som på 1700-tallet. Vi er flinke til å utdype det vi føler. Fantasi er også populært nå i dagens samfunn. Media legger stor vekt på fantasi, både på film og i bøker, og veldig mange er interessert i fantasi og det å ”drømme” seg litt bort fra virkeligheten. Tankene som ble gjort rundt menneskerettighetsprinsippene på opplysningstiden dannet grunnlag for demokratiet, noe som i dag er veldig viktig i vårt samfunn.
Ludvig Holberg
Ludvig Holberg ble født 3. desember 1684 i Bergen. Da han ble 18 år gammel reiste han til København for å studere. Han ble professor i både filosofi og teologi. Holberg reiste mye i sin tid, han bodde både i England og i Frankrike før han flyttet til Danmark da han var 34 år gammel. Han er kjent som komediens mester og som mannen som innførte essayet i Norden. Det er fortsatt uenigheter om hvem av landene som skal ha æren for denne mannen. Han ble født her i Norge men studerte og bodde i Danmark i meste parten av sitt liv før han døde i København 28. januar 1754.
Holberg har skrevet hele 26 komedier på mindre enn fem år. Han var både forfatter, filosof, komiker, moralist og vitenskapsmann. Som forfatter er han mest kjent for sin kjappe og frekke replikker. Han la mye vekt på historie og samfunnet i verkene sine. Man kan også si at Holberg også var en samfunnsforsker. Han skrev ofte om ting folk kunne kjenne seg igjen i. ”Jeppe på berget” og ”Erasums Montanus” er noen av Holbergs kjente verk.
Holberg levde under opplysningstiden. Han ble kalt for ”Opplysningstidens mann” og han var veldig viktig og sentral under denne perioden. Denne perioden var en innledning til klassisismen. Holberg har blitt påvirket og inspirert av flere ting i løpet av livet hans. Fransk filosofen Voltaire og Rousseau var to sentrale personer i hans liv. Begge disse levde under opplysningstiden og kalte seg selv opplysningsmenn.
Ludvig Holberg spilte en viktig rolle under tiden han levde og han blir aldri glemt enten vi kaller han dansk, norsk eller europeisk forfatter.
- Det ble lagt svært stor vekt på å spre kunnskap til stadig flere mennesker.
2) Hva var hovedtrekkene i opplysningstida?
- Periode med framgang og frigjøring.
- Tekster ble skrevet ned.
- Konflikt mellom fornuft og følelser og mellom tro og tvil.
- Filosofer og forfattere utformet menneskerettighetene.
I tillegg kjennetegnes opplysningstiden av blant annet dette:
- Rasjonalisme: Sterk tro på at fornuften kan forstå alt.
- Empirisme: Fornuften og erkjennelsen skal baseres på erfaringer – ikke på religiøs tro
- Økt sekularisering: Religiøse regler og tro skal ikke lenger danne grunnlaget for politikk og samfunnsliv.
- Framskrittsoptimisme: Tro på at økt kunnskap vil føre til framskritt for menneskene.
- Like rettigheter: Menneskerettighetene slår fast at alle er like mye verdt og skal ha like rettigheter.
3) Vil du si at tankene fra opplysningstida gjelder fortsatt i dag?
- Ja, på mange måter. For det første ble religion en mindre del av livene til folk. Slik er det også i dag, det spiller en mindre rolle for veldig mange folk, i forhold til hva det gjorde for 100 år siden. Fordi religion blir mindre viktig gjør også at fornuft og erfaring, det vitenskapelige, får en større rolle i dagens samfunn. De fleste mennesker tenker i dag at vi stammer fra apene fremfor det at vi ble skapt av Gud. Følelsene våre er også viktige nå i dag, akkurat som på 1700-tallet. Vi er flinke til å utdype det vi føler. Fantasi er også populært nå i dagens samfunn. Media legger stor vekt på fantasi, både på film og i bøker, og veldig mange er interessert i fantasi og det å ”drømme” seg litt bort fra virkeligheten. Tankene som ble gjort rundt menneskerettighetsprinsippene på opplysningstiden dannet grunnlag for demokratiet, noe som i dag er veldig viktig i vårt samfunn.
Ludvig Holberg
Ludvig Holberg ble født 3. desember 1684 i Bergen. Da han ble 18 år gammel reiste han til København for å studere. Han ble professor i både filosofi og teologi. Holberg reiste mye i sin tid, han bodde både i England og i Frankrike før han flyttet til Danmark da han var 34 år gammel. Han er kjent som komediens mester og som mannen som innførte essayet i Norden. Det er fortsatt uenigheter om hvem av landene som skal ha æren for denne mannen. Han ble født her i Norge men studerte og bodde i Danmark i meste parten av sitt liv før han døde i København 28. januar 1754.
Holberg har skrevet hele 26 komedier på mindre enn fem år. Han var både forfatter, filosof, komiker, moralist og vitenskapsmann. Som forfatter er han mest kjent for sin kjappe og frekke replikker. Han la mye vekt på historie og samfunnet i verkene sine. Man kan også si at Holberg også var en samfunnsforsker. Han skrev ofte om ting folk kunne kjenne seg igjen i. ”Jeppe på berget” og ”Erasums Montanus” er noen av Holbergs kjente verk.
Holberg levde under opplysningstiden. Han ble kalt for ”Opplysningstidens mann” og han var veldig viktig og sentral under denne perioden. Denne perioden var en innledning til klassisismen. Holberg har blitt påvirket og inspirert av flere ting i løpet av livet hans. Fransk filosofen Voltaire og Rousseau var to sentrale personer i hans liv. Begge disse levde under opplysningstiden og kalte seg selv opplysningsmenn.
Ludvig Holberg spilte en viktig rolle under tiden han levde og han blir aldri glemt enten vi kaller han dansk, norsk eller europeisk forfatter.
Abonner på:
Innlegg (Atom)