tirsdag 18. januar 2011

Friends

”Friends” er først og fremst en sit-com (situasjonskomedie). Den regnes faktisk som en av de største situasjonskomediene i historien.

Vi følger en ung vennegjeng fra New York i deres hverdagsliv og dagligdagse gjøremål gjennom lengre tid. Sammen tilbringer de en hel del tid i hverandres leiligheter eller på cafeen Central Perk.

Monica Geller er Ross sin lillesøster. Hun er det man kaller en ”kontroll freak” som i tillegg kan virke veldig sjefete. Hun bor i en leilighet med bestevenninnen Rachel Green og jobbet på en restaurant til hun fikk sparken for å ha brutt restaurantens regler.
Rachel Green kommer fra en familie med god økonomi. Dette har ført til at hun er vant til å få det som hun vil, og sliter med å være selvstendig.
Rett over gangen til de to jentene bor Chandler Bing, en humoristisk data programmerer. Han er gjengens ”komiker” og bruker alltid humor for å løse opp i vanskelige situasjoner. Chandler deler leilighet med Joey Tribbiani, en lite smart og arbeidsløs skuespiller. Joey er svært glad i jenter, noe som ofte fører til problemer.
Phoebe Buffay er venninnen som tidligere var Monica‘s leieboer. Selv om hun nå har flyttet ut, tilbringer hun fortsatt mye tid hos vennene. Hun er ofte ufrivillig morsom, og lager dermed humoristiske situasjoner. Phoebe jobber av og til som massør i storbyen.
Ross Geller er Monicas bror. Han er mest kjent for sine litt ”rotete” forhold ettersom han har vært gift 3 ganger og ble dumpet av kona si til fordel for en annen kvinne.

Disse seks menneskene blir en sammensveiset vennegjeng som holder sammen i tykt og tynt. Vi får altså oppleve en stor del glede, sorg, kjærlighet og problemer.

Personene og handlingen er overdrevet, men ikke mer enn at vi kan oppleve dette som en nesten hvilken som helst vennegjeng. Jeg vil også si at Friends er et lystspill. Det er få baktanker bak all humoren i serien. Poenget er ikke å få frem et budskap, men å more folket. Karakterene lager selv humoren ved at de er seg selv og sier og gjør ting som overrasker seerne. De trekkes inn i overraskede situasjoner hvor deres personligheter fører til komikk. Dette kan sammenlignes med den klassiske karakterkomedien.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar