Mennesket i sentrum: 1350-1600

1. Forklar periodebegrepet renessanse. Forklar hvordan fokus skifter i løpet av perioden. Fra... til... . Kan du si noe om hvorfor? Forklar begrepet humanisme i denne sammenhengen.
- Den første forandringen var synet på menneskets plassering og verdi i tilværelsen. I middelalderen var Gud det selvfølgelige sentrum, men da renessansen startet kom mennesket i sentrum, ting og hendelser fikk den verdien som mennesket ga dem. Måten og tenke på og idealet stammer fra antikken, og derfor kalles denne perioden renessansen, som betyr gjenfødelse. Kunsten og den enkelte kunstner fikk en større betydning. Kunstneren ble ikke lenger sett på som håndverker, men som skapende geni, og fikk status i samfunnet.
Renessansens syn på mennesket som midtpunkt og målestokk for alle ting, samler vi under begrepet humanisme.
2. Hvorfor fikk boktrykkerkunsten så stor betydning?
- Boktrykkerkunsten gjorde det mulig å spre informasjon og propaganda til mange på kort tid. Reformasjonen og trykkekunsten fikk også stor betydning for utviklingen av nasjonale skriftspråk i Europa. Nå fikk alle tilgang til de religiøse skriftene på sitt eget morsmål.
3. Hva var katolikker og protestanter uenige om? Hvorfor kan man si at M. Luther var en representant for den nye måten å tenke på (jmf. spørsmål 1)?
- Katolikker og protestanter var uenige om hva som var viktig for enkeltmennesket. Martin Luther representerte den nye måten å tenke på fordi han mente man måtte studere og tolke hva selve skriftordene i Bibelen betydde.
4. Novellen, essayet, romanen, drama... enkelte av disse sjangrene hadde sin spede begynnelse under renessansen. Nevn viktige forfattere fra renessansen og sjangrene de forbindes med.
- Italieneren Francesco Petrarca skrev dikt.

Gisle Surssons saga

Eg meiner at Gisle Surssons saga er ein typisk saga fordi den beskriver nybyggarsamfunnet på Island. Draumane til Gisle førekjem ofte gjennom heile filmen, og dette er enda eit vanleg trekk i sagaer. Disse draumane påverkar måten han er på, og dette viser seg å vere skjebnen hans. Det er heller ikkje nokon bestemd sammfunnsautoritet fordi mennene drep på grunn av blodhemn og misunning, utan at dei alltid får ein bestemd straff. Konfliktane er mellom personar og familiar, og årsaka er kjærleik mellom Vestein og Åsgjerd. Torkjell ser det som sin plikt å drepe Venstein på grunn av kjenslene mellom hans kone og Vestein. I følgje moralen er Gisle ein sagahelt når han tek hemn og drep Torkjell for Vestein. Han har også nokon sider som ikkje rimar med heltebilete, som når han ofrar trælane sine for å kome unna Øyolv Grå og mennene hans.

Kvinnene i filmen er sterke karakterar og ein får eit godt inntrykk av personlegdommen deira, noko som ikkje er vanleg i sagaer. Kona til Gisle, Aud, er til tross for stor motgang, sterk og lojal mot ektemannen sin. Åsgjerd, Torkjells kone, har ein stor betyding for historia, ettersom ho er grunnen til dei tragiske hendingane. Tordis, Torgrims kone og Gisles syster, er veldig tydelig i sin meining om at Gisle skal drepes som hemn på drapet på Torgrim. Etter dette drapet, gifter ho seg med Bork. Tordis kan kallast ein ”intrigemakar” fordi hun ho skal ha alle til å gjere som ho ynskjer. Ho er også ein viktig del av filmen.

Eg synas ikkje filmen var så veldig bra, nok fordi dette ikkje er min type film. Handlinga går berre ut på sjalusi, hemn og drap, og dette er ikkje av min interesse. På grunn av den indirekte personskildringa, synes eg det er vanskeleg å bli ordentleg ”kjend” med personane. I tillegg er grafikken og lyden dårleg, sjølv om dette kan skyldas at den er laga for mange år sida. Men når detta er sagt, synes eg vi fekk eit godt bilete av korleis det var på denne tida, både miljøet, kleda og aktivitetane dei dreiv med.

Slagene på Re

Slaget på Re er datert til januar 1177. Birkebeinerne ble slått ned av de kongelige styrkene til Magnus Erlingsson. Tronpretendenten Øystein Møyla, som hadde utfordret kongedømmet i Norge, ble drept. I seierens stund skulle en mann med stort talent stige fram. Sverre Sigurdson ble den nye føreren for birkebeinerne, og den neste utfordreren til tronen.

I oktober 2010 ble det funnet fire pilspisser og én spydspiss på et jorde på Linnestad. Disse ble undersøkt med røntgen. De undersøkelsene, og bekreftelser fra forskjellige slagstedseksperter og middelaldereksperter, bekrefter at dette er riktig sted.

Til Tønsbergs blad forteller prosjektlederen at; ”slaget fortsatte oppover elven, så vi har ikke funnet hovedstedet. Det betyr at det gjenstår enda mer å finne. Hver minste jordlapp skal snus.” Dette viser at det fortsatt er mye arbeid igjen i området.