Petter Dass

Petter Dass ble født i 1647 på Herøy i Nordland.
Faren hans, Peiter Pittersen Dundas, kom fra Dundee i Skottland. Moren, Maren Falch, var datter av Helgelands fogd. Da Petter var 6 år gammel døde faren hans. Da moren giftet seg på nytt, flyttet han til onkelen sin på Nærøy. Da han var 13 år gammel dro han til Bergen for å gå på skole. I 1666 dro han videre til København for å studere teologi, og ble innskrevet ved universitetet der da han var 19 år gammel. Studietiden i København var preget av ensomhet og fattigdom. Petter hadde ingen venner eller nære slektninger i byen. Etter to år vendte han tilbake til Norge, og begynte å arbeide som huslærer.

I 1669 begynte han som huslærer hos residerende kapellan i Nesna. Der traff han Margrethe Andersdatter. Hun ble gravid og Petter måtte dra til København for å få kongens tilgivelse for å ha gjort Margrethe gravid uten å være gift med henne. Han ble tilgitt og giftet seg med Margrethe og de fikk enda et barn. I 1673 tok Petter bispeeksamen, og ble ordinert til å bli huskapellan. Dette gav han også rett til å ta over etter residerende kapellan, men først i 1683 ble han utnevnt til residerende kapellan i Nesna.

I 1689 ble Petter Dass utnevnt til sokneprest i Alstadhaug. Dette var en av de beste stillinger han kunne få, og han levde et godt liv. Han ble en folkekjær prest med godt hjertelag og mye sunn fornuft. På mange måter var han en folkeoppdrager. I sangene sine satte han hele Martin Luthers katekisme på vers. De ble derfor kalt Katekismus-sangene. Katekismus-sangene skrev Petter fordi han ønsket at også vanlige folk skulle kunne lære seg Luthers lære om Gud og Jesus. Han skrev også flere salmer og de mest kjente i dag er Herre Gud. Ditt dyre navn og ære og Nordlands Trompet. Gjennom sitt arbeid ble han en folkehelt og sagnfigur. Selv om Petter nå ble ganske rik, glemte han aldri de fattige og svake, etter som han selv også hadde hatt det ganske vanskelig opp gjennom årene. I tillegg til huslærerpostene måtte han også arbeide som bonde og fiskehandler for å klare seg.

Petter Dass ble etter hvert veldig syk, og døde 17. august 1707.

-Nattvindauge

Det er nyttårsaften i Odda, og Nina vakner av alle rakettane utanfor vindauget sitt. Ho kan ikkje se nokon av dei andre ute lenger, så ho går ut i stova der musikken kjem fra. Her ser ho mora danse med Eriksen på ein måte ho og faren aldri ville gjort. Så ser ho faren hennar sove på sofaen. Ting er ikkje som dei pleier. Mora får øye på ho og tar ho med inn på soverommet igjen, sit litt hos henne.

- Dublin i regn

Dublin i regn er ein kort forteljing som omhandlar forboden kjærleiksforhold og kjensla på å vere splitta mellom familien og ein elskar.

Forteljinga handlar om ei gift kvinne som har eit forhold til ein annan mann som for tida skal opphalde seg i Dublin. Han ringer henne, men sidan reisa hans til Dublin skulle vere hans måte å ende forholdet på, er det fyrst berre susing ho kan høyre i andre enden. Da han endeleg svarar, fortel han om korleis opphalde i Dublin er, og kor mykje han saknar henne. Dei set ord på kjenslene sine og så blir dei brote. Telefonen ringer igjen og det er den same susinga som sist. Etter ein stund ber han henne om å gå bort til vindauget. Då kjem det fram at han eigentlig ikkje er i Dublin, men sit i bilen utanfor Murboligen. Han har følgt etter henne heile dagen og no vil han at dei skal finne kvarandre.

Nynorsk roman

Eg valde å lese boka Bikubesong av Frode Grytten.
Dette er ein roman som innehalder fleire mindre forteljingar. Eg veljer ut nokon av dei, og skriver korte samandrag over.

Mennesket i sentrum: 1350-1600

1. Forklar periodebegrepet renessanse. Forklar hvordan fokus skifter i løpet av perioden. Fra... til... . Kan du si noe om hvorfor? Forklar begrepet humanisme i denne sammenhengen.
- Den første forandringen var synet på menneskets plassering og verdi i tilværelsen. I middelalderen var Gud det selvfølgelige sentrum, men da renessansen startet kom mennesket i sentrum, ting og hendelser fikk den verdien som mennesket ga dem. Måten og tenke på og idealet stammer fra antikken, og derfor kalles denne perioden renessansen, som betyr gjenfødelse. Kunsten og den enkelte kunstner fikk en større betydning. Kunstneren ble ikke lenger sett på som håndverker, men som skapende geni, og fikk status i samfunnet.
Renessansens syn på mennesket som midtpunkt og målestokk for alle ting, samler vi under begrepet humanisme.
2. Hvorfor fikk boktrykkerkunsten så stor betydning?
- Boktrykkerkunsten gjorde det mulig å spre informasjon og propaganda til mange på kort tid. Reformasjonen og trykkekunsten fikk også stor betydning for utviklingen av nasjonale skriftspråk i Europa. Nå fikk alle tilgang til de religiøse skriftene på sitt eget morsmål.
3. Hva var katolikker og protestanter uenige om? Hvorfor kan man si at M. Luther var en representant for den nye måten å tenke på (jmf. spørsmål 1)?
- Katolikker og protestanter var uenige om hva som var viktig for enkeltmennesket. Martin Luther representerte den nye måten å tenke på fordi han mente man måtte studere og tolke hva selve skriftordene i Bibelen betydde.
4. Novellen, essayet, romanen, drama... enkelte av disse sjangrene hadde sin spede begynnelse under renessansen. Nevn viktige forfattere fra renessansen og sjangrene de forbindes med.
- Italieneren Francesco Petrarca skrev dikt.

Gisle Surssons saga

Eg meiner at Gisle Surssons saga er ein typisk saga fordi den beskriver nybyggarsamfunnet på Island. Draumane til Gisle førekjem ofte gjennom heile filmen, og dette er enda eit vanleg trekk i sagaer. Disse draumane påverkar måten han er på, og dette viser seg å vere skjebnen hans. Det er heller ikkje nokon bestemd sammfunnsautoritet fordi mennene drep på grunn av blodhemn og misunning, utan at dei alltid får ein bestemd straff. Konfliktane er mellom personar og familiar, og årsaka er kjærleik mellom Vestein og Åsgjerd. Torkjell ser det som sin plikt å drepe Venstein på grunn av kjenslene mellom hans kone og Vestein. I følgje moralen er Gisle ein sagahelt når han tek hemn og drep Torkjell for Vestein. Han har også nokon sider som ikkje rimar med heltebilete, som når han ofrar trælane sine for å kome unna Øyolv Grå og mennene hans.

Kvinnene i filmen er sterke karakterar og ein får eit godt inntrykk av personlegdommen deira, noko som ikkje er vanleg i sagaer. Kona til Gisle, Aud, er til tross for stor motgang, sterk og lojal mot ektemannen sin. Åsgjerd, Torkjells kone, har ein stor betyding for historia, ettersom ho er grunnen til dei tragiske hendingane. Tordis, Torgrims kone og Gisles syster, er veldig tydelig i sin meining om at Gisle skal drepes som hemn på drapet på Torgrim. Etter dette drapet, gifter ho seg med Bork. Tordis kan kallast ein ”intrigemakar” fordi hun ho skal ha alle til å gjere som ho ynskjer. Ho er også ein viktig del av filmen.

Eg synas ikkje filmen var så veldig bra, nok fordi dette ikkje er min type film. Handlinga går berre ut på sjalusi, hemn og drap, og dette er ikkje av min interesse. På grunn av den indirekte personskildringa, synes eg det er vanskeleg å bli ordentleg ”kjend” med personane. I tillegg er grafikken og lyden dårleg, sjølv om dette kan skyldas at den er laga for mange år sida. Men når detta er sagt, synes eg vi fekk eit godt bilete av korleis det var på denne tida, både miljøet, kleda og aktivitetane dei dreiv med.

Slagene på Re

Slaget på Re er datert til januar 1177. Birkebeinerne ble slått ned av de kongelige styrkene til Magnus Erlingsson. Tronpretendenten Øystein Møyla, som hadde utfordret kongedømmet i Norge, ble drept. I seierens stund skulle en mann med stort talent stige fram. Sverre Sigurdson ble den nye føreren for birkebeinerne, og den neste utfordreren til tronen.

I oktober 2010 ble det funnet fire pilspisser og én spydspiss på et jorde på Linnestad. Disse ble undersøkt med røntgen. De undersøkelsene, og bekreftelser fra forskjellige slagstedseksperter og middelaldereksperter, bekrefter at dette er riktig sted.

Til Tønsbergs blad forteller prosjektlederen at; ”slaget fortsatte oppover elven, så vi har ikke funnet hovedstedet. Det betyr at det gjenstår enda mer å finne. Hver minste jordlapp skal snus.” Dette viser at det fortsatt er mye arbeid igjen i området.

Snorre Sturlason

Snorre Sturlason var en islandsk høvding, forfatter/historiker og skald. Han ble født på Hvamm på Island i 1179, men vokste opp i et lærd miljø hos sin fosterfar Jón Loftsson på Odde. Loftsson var datidens fremste høvding, og også omtalt som Islands klokeste mann. Han lærte Snorre å lese og skrive, og ga han opplæring i latin, teologi, geografi og islandske lover. Snorres fostermor var norsk dronningdatter.

I 1206 flyttet han til gården Reykholt.

Snorre var høvding og en av Islands mektigste personer i sin tid. Han var representant i det islandske Alltinget i periodene 1215–18 og 1222–31. Han hadde det høyeste embetet på Alltinget, som lovseiemann. Han bodde hele tiden på Island bortsett fra årene 1218–20 og 1237–39, da han var i Norge.

Første gang han var i Norge var da Kong Inge (Inge Bårdsson) døde, og hans halvbror, Skule jarl (Skule Bårdsson) regnet med å overta tittelen.
Andre gang han var i Norge var delvis for å komme unna Island, på grunn av forholdene der under Sturlingtida. Snorre hadde mange fiender på Island på grunn av sin makt og rikdom. Han oppsøkte sin venn Skule, men siden sist hadde Håkon formelt blitt valgt til konge, på riksmøtet i Bergen i 1223. Skule planla et opprør mot Håkon, og siden Snorre støttet Skule, ble han stemplet som forræder. Snorre forlot Norge i 1239, mot kongens forbud. Året etter gikk Skule til åpent opprør mot kongen, men tapte og ble drept. Deretter fikk Snorres uvenn og svigersønn, Gissur Þorvaldsson, i oppdrag av Kong Håkon å drepe Snorre. Gissur og en flokk andre menn oppsøkte Snorre på gården Reykholt og drepte ham den 23. september 1241.

Snorre Sturlassons mest kjente verker er Heimskringla og (den yngre) Edda, og det er spekulert på om han også skrev Egils saga.
• Heimskringla (ca. 1220–35) er en samling av kongesagaer – en historiebok som handler om Norges konger fra Halvdan Svarte (850), Olav Tryggvason og til Kong Sverre (1177). Heimskringla har betydd veldig mye for å skape en norsk nasjonalfølelse.
• Snorres Edda (ca. 1220–30), også kalt den yngre Edda, er en lærebok eller håndbok i diktekunst (må ikke forveksles med Den eldre Edda). Den handler om de norrøne gudemytene, blant annet Odin og Tor. Boka starter med en prolog hvor skapelsen av verden blir beskrevet sammen med røttene til religionen og de gamle gudene, æsene.
• Egils saga (1226) antas å være skrevet av Snorre. Det er en saga om Egill Skallagrimsson. Handlingen foregår i årene 850–1000, for det meste i Norge og Island.

Hvis man kan stole på Snorre Sturlason, er Tønsberg Norges eldste by. I sin saga om kong Harald Hårfagre sier nemlig Snorre Sturlason at kjøpstaden Tønsberg eksisterte før slaget ved Hafrsfjord, som dateres til år 872. Dermed må Tønsberg ha vært en by allerede før 872.

HKH Kronprins Haakons tale til Mette Marit

Kronprins Haakon holdt en følelsesladd tale til sin livsledsager Mette Marit på bryllupsdagen deres, 25. august 2001. Talen holdt han under bryllupsmiddagen, mens hele Norge med flere fulgte han direkte.

Målgruppa er først og fremst Mette Marit, men også familien, resten av kongehuset, stortingspresidenten og hele det norske folk. For å klare å nå alle disse menneskene på så få minutter, er det viktig at han er tydelig og direkte. Målgruppa varier fra unge mennesker til gamle pensjonister, så det er også viktig å legge språket slik at alle kan forstå.

Det første inntrykket jeg fikk da jeg leste talen, var at han prøver å gjøre seg ”normal” og ikke for høytidlig, slik det ofte er i kongehus. Han vil vise at han er et normalt menneske som alle andre og at han gjør ting på samme måte som andre. Han bruker interne episoder når han takker familien sin. På denne måten snakker han direkte til dem. Når han så går over til å takke folket, bruker han generelle ord som alle kan føle seg som en del av.

I bryllupstaler blir oftest patos mest brukt. Dette gjør at den blir inspirerende og rørende. Bryllupstaler er noe man ofte gråter av, men på en god måte. Man blir lykkelig på vegne av brudeparet, og lever seg inn i ordene som blir sagt. Det brukes også noe etos i talen. Dette er spesielt viktig i starten av talen for å vise troverdighet. Haakon må vise at han virkelig elsker Mette Marit og at han virkelig vil leve med henne resten livet, selv om dette er noe som oftest kommer naturlig i slike situasjoner. Logos es mindre brukt i slike typer taler. Ofte er det ikke viktig for folket å høre seriøse argumentasjoner og logikken bak tankene.

I talen bruker han blant annet metafor (eks: Det gnistrer i sjelen din) og anafor (eks: Jeg tror ikke jeg har vært så adrenalin-sint på noen som på deg. Jeg tror ikke jeg har vært så svak og aldri så sterk som når jeg har vært sammen med deg.) Jeg tror ikke jeg har vært så fylt av kjærlighet som sammen med deg), for å forsterke meningene hans. Det er også lagt inn et lite dikt. Språket er personlig og talen er skrevet på norsk. Han lager egne nye ord, ved å sette sammen to ord som allerede finnes. Eksempel: adrenalin-sint.

Teksten er ikke satt opp som en tradisjonell tale for et kongelig medlem. Den er veldig personlig og det brukes følelser og sterke ord. En slik tale ville nok blitt kritisert sterkt i andre land der kongehuset er mye mer høytidelig og lengre ”borte” fra normale mennesker. Nå finnes det ikke lenger film av hvordan han fremfører talen, men jeg tenker meg at da han på bryllupsdagen reiste seg opp for å tale, tenkte han mye på å være fri for manus og vise at han virkelig mente det han sa. Det er i hovedsak Mette Marit talen er skrevet til, og for å vise dette på en annen måte enn ved ord, retter han seg mot henne under talen.

Jeg hørte/leste først gjennom alle talene. Jeg synes talen til Kronprins Haakon var enkel og bra, og siden denne også var den korteste, ble valget ganske lett.

Jeg synes dette er en veldig god tale nettopp fordi den er så personlig. Han bruker relativt enkle, men også sterke ord. Noe som er viktig når du skal få frem noe for så mange mennesker. Jeg liker at han bruker mye patos og at han velger å bruke sterke retoriske virkemidler. Dette gjør talen følelsesladd og rørende.

Retorikk

De tre appellformene:

Etos: "Talerens troverdighet"
- Det greske ordet "etikk" (fra ethikos), har samme opphav, og refererer til læren om det å vise moral.
- En persons etos kan referere til en beskrivelse av karakter eller personlighet. "Å ha en sterk etos" kan brukes for en person av høy moralsk holdning, med et bevisst forhold til etikk. Det kan også referere til en personlighet som har "utstråling" i form av trygghet og ro.

Logos: "Fornuftig argumentasjon"
- Benyttelse av harde fakta, noe som igjen er med på å underbygge talerens etos.

Patos: "Lidelse, lidenskap eller følelser"
- Pathos-argumentasjon handler om å vekke følelsene hos tilhørerne av en tale.

Góðir gestir - Kjære gjester

Jeg vil si at filmen handler om hemmelig kjærlighet.
Kata, ei ung jente fra Island, har nå flyttet til USA for en stund. Her har hun funnet ut at hun er lesbisk. Hun drar hjem til Island for å feire 70 års laget til bestefaren sin, og moren maser stadig om alle de arbeidsomme mennene hun har mulighet til å bli kjent med. Dette er hun selvfølgelig ikke interessert i, og hun vil ikke fortelle noen om sin legning. I løpet av kvelden får hun høre at bestefaren skal avsløre noe viktig, og hun skjønner med en gang at det må være henne han vil fortelle resten av familien om. Da han starter talen med å få frem sin nye kjæreste, Gudmundur, innser hun at det var han selv bestefaren ville legge ut om, og jeg vil tro hun føler en utrolig lettelse.

Fortellerteknikk og synsvinkelbruk

Vi skiller mellom den som forteller i teksten og fortelleren.
Valg av forteller avgjør både hva leseren får vite, og hvordan det blir fortalt.

Førstepersonsforteller – jeg-forteller: fortelleren deltar i historien.

Autoral forteller: fortelleren deltar ikke i historien. Personene omtales i tredjeperson eller andre person.

Refererende forteller: observerer personene og omtaler ganske nøkternt det som skjer.

Allvitende forteller: en type autoral forteller. Fortelleren ser og vet alt. Kan skifte mellom mange synsvinkler.

Synsvinkelen i teksten har å gjøre med hvor vi ser hendelser og begivenheter fra.

Personal synsvinkel: Fortelleren kan la oss se og oppleve alt gjennom øynene og tankene til en person i teksten. Her får vi tilgang til tankene og følelsene hos denne personen.

Fast eller skiftende synsvinkel: synsvinkelen er utvendig, og vi får ikke innblikk i tankene til personene.

I Mengele Zoo vil jeg si at synsvinkelen er allvitende. Fortelleren i historien forteller på en måte som viser at han vet det meste. Han ser mye gjennom hovedpersonen, men også gjennom andre personer i historien.

Elixir

Filmen handlar om några killar som alla är invandrare. De skapar problemer och är inte bra i skolan, tills en dag de drycker ett elixir. De omvandlas till riktiga pojkar med blont hår. De bliver gode i skolan och slutar göra besvär. När de börja sälja elixir, gör de samma sak med resten av landet, och många saker bliver omöjliga.
Jag vill säja at filmen var ironisk!

Odd Nordstoga - Kveldssong for deg og meg

Grisen står og hyler
i den stille kveld.
(Han skal ikkje slaktast
men hyler likevel.)

Fir'og tjue kråker
sit på ein madrass
Endå ei vil sitje
men det er ikkje plass.

Månen står og lyser,
rund og feit og kvit.
Reven kjem frå skogen
og luskar hit og dit.

Fiskane i havet,
søv og drøymer søtt.
Nøkken nedi tjernet
har eg aldri møtt.

Mor og far har lagt seg.
Eg er vaken, eg.
No klatrar eg ut glaset,
Så springer eg bort til deg.

Mens grisen står og hyler
og månen lyser kvit.
Sit du og eg på taket
og ler og pratar skit.

Mens grisen står og hyler
og månen lyser kvit.
Sit du og eg på taket
og ler og pratar skit.

DIKTTOLKNING
Denne sangen fra albumet "Luring" er den som gav Odd Nordstoga sitt gjennombrudd. "Kveldssong for deg og meg" er den sangen som ble spilt flest ganger på radioen i 2004. Dette viser at det norske folk likte sangen så godt at den faktisk ble en hit.

Diktet om den hylende grisen er hentet fra barneboken "Elefantmusikken", skrevet av Ragnar Hovland. Han er en forfatter som bruker mye humor og ironi. Også fantasier kommer frem i diktene og fortellingene hans. Ved å legge melodi til diktet, får Odd Nordstoga lettere oppmerksomhet også fra barn.

Diktet er delt opp i mange strofer, noe som oftest blir gjort i dikt. Hver strofe inneholder fire verselinjer, hvor andre og fjerde verselinje rimer. Det er rytme og takt gjennom hele diktet, dette er noe som gjør det lettere å lese. Hvis man hører teksten sammen med melodien, er det lettere å få et humoristisk syn på diktet.

Dette er et dikt jeg ville lest om sommeren. Han bruker kveldssola og månen, som gir en god sommerstemning gjennom hele diktet. Jeg ser for meg at "jeg" personen i diktet er en liten gutt som akkurat har blitt forelsket. Han legger merke til alt det rare naturen byr på mens han sitter å venter på den vakre jenta.

Jeg synes dette er et dikt som passer både for barn og voksne. Melodien er fin, og det gir en god atmosfære.

Ganske morsomt faktisk

Humor

- Det morsomste jeg vet må være å overraske andre!
Å se utrykkene på andre som opplever eller får noe de ikke er forberedt på, er noe som får meg til å le :D


- Humor er evnen til å oppfatte noe som er morsomt. Det er en mulighet for mennesker til å føle underholdning, latter og moro hos andre mennesker. Begrepet "humor" omfatter alle mulig former for menneskelig kommunikasjon som gir en slik følelse, eller som gjør at mennesker ler eller viser at de er lykkelige.

Noen trekk i humor er felles for mange kulturer og folkeslag, men det er typisk at forskjellige kulturer eller subkulturer har deres egne former for humor. Dette skyldes at humor utvikles i en kreativ prosess mellom mennesker.
Akkurat som grupper har deres egen humor, har også hver enkelt person sin egen humor.