”Friends” er først og fremst en sit-com (situasjonskomedie). Den regnes faktisk som en av de største situasjonskomediene i historien.
Vi følger en ung vennegjeng fra New York i deres hverdagsliv og dagligdagse gjøremål gjennom lengre tid. Sammen tilbringer de en hel del tid i hverandres leiligheter eller på cafeen Central Perk.
Monica Geller er Ross sin lillesøster. Hun er det man kaller en ”kontroll freak” som i tillegg kan virke veldig sjefete. Hun bor i en leilighet med bestevenninnen Rachel Green og jobbet på en restaurant til hun fikk sparken for å ha brutt restaurantens regler.
Rachel Green kommer fra en familie med god økonomi. Dette har ført til at hun er vant til å få det som hun vil, og sliter med å være selvstendig.
Rett over gangen til de to jentene bor Chandler Bing, en humoristisk data programmerer. Han er gjengens ”komiker” og bruker alltid humor for å løse opp i vanskelige situasjoner. Chandler deler leilighet med Joey Tribbiani, en lite smart og arbeidsløs skuespiller. Joey er svært glad i jenter, noe som ofte fører til problemer.
Phoebe Buffay er venninnen som tidligere var Monica‘s leieboer. Selv om hun nå har flyttet ut, tilbringer hun fortsatt mye tid hos vennene. Hun er ofte ufrivillig morsom, og lager dermed humoristiske situasjoner. Phoebe jobber av og til som massør i storbyen.
Ross Geller er Monicas bror. Han er mest kjent for sine litt ”rotete” forhold ettersom han har vært gift 3 ganger og ble dumpet av kona si til fordel for en annen kvinne.
Disse seks menneskene blir en sammensveiset vennegjeng som holder sammen i tykt og tynt. Vi får altså oppleve en stor del glede, sorg, kjærlighet og problemer.
Personene og handlingen er overdrevet, men ikke mer enn at vi kan oppleve dette som en nesten hvilken som helst vennegjeng. Jeg vil også si at Friends er et lystspill. Det er få baktanker bak all humoren i serien. Poenget er ikke å få frem et budskap, men å more folket. Karakterene lager selv humoren ved at de er seg selv og sier og gjør ting som overrasker seerne. De trekkes inn i overraskede situasjoner hvor deres personligheter fører til komikk. Dette kan sammenlignes med den klassiske karakterkomedien.
tirsdag 18. januar 2011
tirsdag 4. januar 2011
Opplysningstida og Ludvig Holberg
1) Hvorfor kalles perioden "opplysningstida"?
- Det ble lagt svært stor vekt på å spre kunnskap til stadig flere mennesker.
2) Hva var hovedtrekkene i opplysningstida?
- Periode med framgang og frigjøring.
- Tekster ble skrevet ned.
- Konflikt mellom fornuft og følelser og mellom tro og tvil.
- Filosofer og forfattere utformet menneskerettighetene.
I tillegg kjennetegnes opplysningstiden av blant annet dette:
- Rasjonalisme: Sterk tro på at fornuften kan forstå alt.
- Empirisme: Fornuften og erkjennelsen skal baseres på erfaringer – ikke på religiøs tro
- Økt sekularisering: Religiøse regler og tro skal ikke lenger danne grunnlaget for politikk og samfunnsliv.
- Framskrittsoptimisme: Tro på at økt kunnskap vil føre til framskritt for menneskene.
- Like rettigheter: Menneskerettighetene slår fast at alle er like mye verdt og skal ha like rettigheter.
3) Vil du si at tankene fra opplysningstida gjelder fortsatt i dag?
- Ja, på mange måter. For det første ble religion en mindre del av livene til folk. Slik er det også i dag, det spiller en mindre rolle for veldig mange folk, i forhold til hva det gjorde for 100 år siden. Fordi religion blir mindre viktig gjør også at fornuft og erfaring, det vitenskapelige, får en større rolle i dagens samfunn. De fleste mennesker tenker i dag at vi stammer fra apene fremfor det at vi ble skapt av Gud. Følelsene våre er også viktige nå i dag, akkurat som på 1700-tallet. Vi er flinke til å utdype det vi føler. Fantasi er også populært nå i dagens samfunn. Media legger stor vekt på fantasi, både på film og i bøker, og veldig mange er interessert i fantasi og det å ”drømme” seg litt bort fra virkeligheten. Tankene som ble gjort rundt menneskerettighetsprinsippene på opplysningstiden dannet grunnlag for demokratiet, noe som i dag er veldig viktig i vårt samfunn.
Ludvig Holberg
Ludvig Holberg ble født 3. desember 1684 i Bergen. Da han ble 18 år gammel reiste han til København for å studere. Han ble professor i både filosofi og teologi. Holberg reiste mye i sin tid, han bodde både i England og i Frankrike før han flyttet til Danmark da han var 34 år gammel. Han er kjent som komediens mester og som mannen som innførte essayet i Norden. Det er fortsatt uenigheter om hvem av landene som skal ha æren for denne mannen. Han ble født her i Norge men studerte og bodde i Danmark i meste parten av sitt liv før han døde i København 28. januar 1754.
Holberg har skrevet hele 26 komedier på mindre enn fem år. Han var både forfatter, filosof, komiker, moralist og vitenskapsmann. Som forfatter er han mest kjent for sin kjappe og frekke replikker. Han la mye vekt på historie og samfunnet i verkene sine. Man kan også si at Holberg også var en samfunnsforsker. Han skrev ofte om ting folk kunne kjenne seg igjen i. ”Jeppe på berget” og ”Erasums Montanus” er noen av Holbergs kjente verk.
Holberg levde under opplysningstiden. Han ble kalt for ”Opplysningstidens mann” og han var veldig viktig og sentral under denne perioden. Denne perioden var en innledning til klassisismen. Holberg har blitt påvirket og inspirert av flere ting i løpet av livet hans. Fransk filosofen Voltaire og Rousseau var to sentrale personer i hans liv. Begge disse levde under opplysningstiden og kalte seg selv opplysningsmenn.
Ludvig Holberg spilte en viktig rolle under tiden han levde og han blir aldri glemt enten vi kaller han dansk, norsk eller europeisk forfatter.
- Det ble lagt svært stor vekt på å spre kunnskap til stadig flere mennesker.
2) Hva var hovedtrekkene i opplysningstida?
- Periode med framgang og frigjøring.
- Tekster ble skrevet ned.
- Konflikt mellom fornuft og følelser og mellom tro og tvil.
- Filosofer og forfattere utformet menneskerettighetene.
I tillegg kjennetegnes opplysningstiden av blant annet dette:
- Rasjonalisme: Sterk tro på at fornuften kan forstå alt.
- Empirisme: Fornuften og erkjennelsen skal baseres på erfaringer – ikke på religiøs tro
- Økt sekularisering: Religiøse regler og tro skal ikke lenger danne grunnlaget for politikk og samfunnsliv.
- Framskrittsoptimisme: Tro på at økt kunnskap vil føre til framskritt for menneskene.
- Like rettigheter: Menneskerettighetene slår fast at alle er like mye verdt og skal ha like rettigheter.
3) Vil du si at tankene fra opplysningstida gjelder fortsatt i dag?
- Ja, på mange måter. For det første ble religion en mindre del av livene til folk. Slik er det også i dag, det spiller en mindre rolle for veldig mange folk, i forhold til hva det gjorde for 100 år siden. Fordi religion blir mindre viktig gjør også at fornuft og erfaring, det vitenskapelige, får en større rolle i dagens samfunn. De fleste mennesker tenker i dag at vi stammer fra apene fremfor det at vi ble skapt av Gud. Følelsene våre er også viktige nå i dag, akkurat som på 1700-tallet. Vi er flinke til å utdype det vi føler. Fantasi er også populært nå i dagens samfunn. Media legger stor vekt på fantasi, både på film og i bøker, og veldig mange er interessert i fantasi og det å ”drømme” seg litt bort fra virkeligheten. Tankene som ble gjort rundt menneskerettighetsprinsippene på opplysningstiden dannet grunnlag for demokratiet, noe som i dag er veldig viktig i vårt samfunn.
Ludvig Holberg
Ludvig Holberg ble født 3. desember 1684 i Bergen. Da han ble 18 år gammel reiste han til København for å studere. Han ble professor i både filosofi og teologi. Holberg reiste mye i sin tid, han bodde både i England og i Frankrike før han flyttet til Danmark da han var 34 år gammel. Han er kjent som komediens mester og som mannen som innførte essayet i Norden. Det er fortsatt uenigheter om hvem av landene som skal ha æren for denne mannen. Han ble født her i Norge men studerte og bodde i Danmark i meste parten av sitt liv før han døde i København 28. januar 1754.
Holberg har skrevet hele 26 komedier på mindre enn fem år. Han var både forfatter, filosof, komiker, moralist og vitenskapsmann. Som forfatter er han mest kjent for sin kjappe og frekke replikker. Han la mye vekt på historie og samfunnet i verkene sine. Man kan også si at Holberg også var en samfunnsforsker. Han skrev ofte om ting folk kunne kjenne seg igjen i. ”Jeppe på berget” og ”Erasums Montanus” er noen av Holbergs kjente verk.
Holberg levde under opplysningstiden. Han ble kalt for ”Opplysningstidens mann” og han var veldig viktig og sentral under denne perioden. Denne perioden var en innledning til klassisismen. Holberg har blitt påvirket og inspirert av flere ting i løpet av livet hans. Fransk filosofen Voltaire og Rousseau var to sentrale personer i hans liv. Begge disse levde under opplysningstiden og kalte seg selv opplysningsmenn.
Ludvig Holberg spilte en viktig rolle under tiden han levde og han blir aldri glemt enten vi kaller han dansk, norsk eller europeisk forfatter.
tirsdag 7. desember 2010
Petter Dass
Petter Dass ble født i 1647 på Herøy i Nordland.
Faren hans, Peiter Pittersen Dundas, kom fra Dundee i Skottland. Moren, Maren Falch, var datter av Helgelands fogd. Da Petter var 6 år gammel døde faren hans. Da moren giftet seg på nytt, flyttet han til onkelen sin på Nærøy. Da han var 13 år gammel dro han til Bergen for å gå på skole. I 1666 dro han videre til København for å studere teologi, og ble innskrevet ved universitetet der da han var 19 år gammel. Studietiden i København var preget av ensomhet og fattigdom. Petter hadde ingen venner eller nære slektninger i byen. Etter to år vendte han tilbake til Norge, og begynte å arbeide som huslærer.
I 1669 begynte han som huslærer hos residerende kapellan i Nesna. Der traff han Margrethe Andersdatter. Hun ble gravid og Petter måtte dra til København for å få kongens tilgivelse for å ha gjort Margrethe gravid uten å være gift med henne. Han ble tilgitt og giftet seg med Margrethe og de fikk enda et barn. I 1673 tok Petter bispeeksamen, og ble ordinert til å bli huskapellan. Dette gav han også rett til å ta over etter residerende kapellan, men først i 1683 ble han utnevnt til residerende kapellan i Nesna.
I 1689 ble Petter Dass utnevnt til sokneprest i Alstadhaug. Dette var en av de beste stillinger han kunne få, og han levde et godt liv. Han ble en folkekjær prest med godt hjertelag og mye sunn fornuft. På mange måter var han en folkeoppdrager. I sangene sine satte han hele Martin Luthers katekisme på vers. De ble derfor kalt Katekismus-sangene. Katekismus-sangene skrev Petter fordi han ønsket at også vanlige folk skulle kunne lære seg Luthers lære om Gud og Jesus. Han skrev også flere salmer og de mest kjente i dag er Herre Gud. Ditt dyre navn og ære og Nordlands Trompet. Gjennom sitt arbeid ble han en folkehelt og sagnfigur. Selv om Petter nå ble ganske rik, glemte han aldri de fattige og svake, etter som han selv også hadde hatt det ganske vanskelig opp gjennom årene. I tillegg til huslærerpostene måtte han også arbeide som bonde og fiskehandler for å klare seg.
Petter Dass ble etter hvert veldig syk, og døde 17. august 1707.
Faren hans, Peiter Pittersen Dundas, kom fra Dundee i Skottland. Moren, Maren Falch, var datter av Helgelands fogd. Da Petter var 6 år gammel døde faren hans. Da moren giftet seg på nytt, flyttet han til onkelen sin på Nærøy. Da han var 13 år gammel dro han til Bergen for å gå på skole. I 1666 dro han videre til København for å studere teologi, og ble innskrevet ved universitetet der da han var 19 år gammel. Studietiden i København var preget av ensomhet og fattigdom. Petter hadde ingen venner eller nære slektninger i byen. Etter to år vendte han tilbake til Norge, og begynte å arbeide som huslærer.
I 1669 begynte han som huslærer hos residerende kapellan i Nesna. Der traff han Margrethe Andersdatter. Hun ble gravid og Petter måtte dra til København for å få kongens tilgivelse for å ha gjort Margrethe gravid uten å være gift med henne. Han ble tilgitt og giftet seg med Margrethe og de fikk enda et barn. I 1673 tok Petter bispeeksamen, og ble ordinert til å bli huskapellan. Dette gav han også rett til å ta over etter residerende kapellan, men først i 1683 ble han utnevnt til residerende kapellan i Nesna.
I 1689 ble Petter Dass utnevnt til sokneprest i Alstadhaug. Dette var en av de beste stillinger han kunne få, og han levde et godt liv. Han ble en folkekjær prest med godt hjertelag og mye sunn fornuft. På mange måter var han en folkeoppdrager. I sangene sine satte han hele Martin Luthers katekisme på vers. De ble derfor kalt Katekismus-sangene. Katekismus-sangene skrev Petter fordi han ønsket at også vanlige folk skulle kunne lære seg Luthers lære om Gud og Jesus. Han skrev også flere salmer og de mest kjente i dag er Herre Gud. Ditt dyre navn og ære og Nordlands Trompet. Gjennom sitt arbeid ble han en folkehelt og sagnfigur. Selv om Petter nå ble ganske rik, glemte han aldri de fattige og svake, etter som han selv også hadde hatt det ganske vanskelig opp gjennom årene. I tillegg til huslærerpostene måtte han også arbeide som bonde og fiskehandler for å klare seg.
Petter Dass ble etter hvert veldig syk, og døde 17. august 1707.
mandag 6. desember 2010
-Nattvindauge
Det er nyttårsaften i Odda, og Nina vakner av alle rakettane utanfor vindauget sitt. Ho kan ikkje se nokon av dei andre ute lenger, så ho går ut i stova der musikken kjem fra. Her ser ho mora danse med Eriksen på ein måte ho og faren aldri ville gjort. Så ser ho faren hennar sove på sofaen. Ting er ikkje som dei pleier. Mora får øye på ho og tar ho med inn på soverommet igjen, sit litt hos henne.
- Dublin i regn
Dublin i regn er ein kort forteljing som omhandlar forboden kjærleiksforhold og kjensla på å vere splitta mellom familien og ein elskar.
Forteljinga handlar om ei gift kvinne som har eit forhold til ein annan mann som for tida skal opphalde seg i Dublin. Han ringer henne, men sidan reisa hans til Dublin skulle vere hans måte å ende forholdet på, er det fyrst berre susing ho kan høyre i andre enden. Da han endeleg svarar, fortel han om korleis opphalde i Dublin er, og kor mykje han saknar henne. Dei set ord på kjenslene sine og så blir dei brote. Telefonen ringer igjen og det er den same susinga som sist. Etter ein stund ber han henne om å gå bort til vindauget. Då kjem det fram at han eigentlig ikkje er i Dublin, men sit i bilen utanfor Murboligen. Han har følgt etter henne heile dagen og no vil han at dei skal finne kvarandre.
Forteljinga handlar om ei gift kvinne som har eit forhold til ein annan mann som for tida skal opphalde seg i Dublin. Han ringer henne, men sidan reisa hans til Dublin skulle vere hans måte å ende forholdet på, er det fyrst berre susing ho kan høyre i andre enden. Da han endeleg svarar, fortel han om korleis opphalde i Dublin er, og kor mykje han saknar henne. Dei set ord på kjenslene sine og så blir dei brote. Telefonen ringer igjen og det er den same susinga som sist. Etter ein stund ber han henne om å gå bort til vindauget. Då kjem det fram at han eigentlig ikkje er i Dublin, men sit i bilen utanfor Murboligen. Han har følgt etter henne heile dagen og no vil han at dei skal finne kvarandre.
tirsdag 16. november 2010
Nynorsk roman
Eg valde å lese boka Bikubesong av Frode Grytten.
Dette er ein roman som innehalder fleire mindre forteljingar. Eg veljer ut nokon av dei, og skriver korte samandrag over.
Dette er ein roman som innehalder fleire mindre forteljingar. Eg veljer ut nokon av dei, og skriver korte samandrag over.
mandag 25. oktober 2010
Mennesket i sentrum: 1350-1600
1. Forklar periodebegrepet renessanse. Forklar hvordan fokus skifter i løpet av perioden. Fra... til... . Kan du si noe om hvorfor? Forklar begrepet humanisme i denne sammenhengen.
- Den første forandringen var synet på menneskets plassering og verdi i tilværelsen. I middelalderen var Gud det selvfølgelige sentrum, men da renessansen startet kom mennesket i sentrum, ting og hendelser fikk den verdien som mennesket ga dem. Måten og tenke på og idealet stammer fra antikken, og derfor kalles denne perioden renessansen, som betyr gjenfødelse. Kunsten og den enkelte kunstner fikk en større betydning. Kunstneren ble ikke lenger sett på som håndverker, men som skapende geni, og fikk status i samfunnet.
Renessansens syn på mennesket som midtpunkt og målestokk for alle ting, samler vi under begrepet humanisme.
2. Hvorfor fikk boktrykkerkunsten så stor betydning?
- Boktrykkerkunsten gjorde det mulig å spre informasjon og propaganda til mange på kort tid. Reformasjonen og trykkekunsten fikk også stor betydning for utviklingen av nasjonale skriftspråk i Europa. Nå fikk alle tilgang til de religiøse skriftene på sitt eget morsmål.
3. Hva var katolikker og protestanter uenige om? Hvorfor kan man si at M. Luther var en representant for den nye måten å tenke på (jmf. spørsmål 1)?
- Katolikker og protestanter var uenige om hva som var viktig for enkeltmennesket. Martin Luther representerte den nye måten å tenke på fordi han mente man måtte studere og tolke hva selve skriftordene i Bibelen betydde.
4. Novellen, essayet, romanen, drama... enkelte av disse sjangrene hadde sin spede begynnelse under renessansen. Nevn viktige forfattere fra renessansen og sjangrene de forbindes med.
- Italieneren Francesco Petrarca skrev dikt.
- Den første forandringen var synet på menneskets plassering og verdi i tilværelsen. I middelalderen var Gud det selvfølgelige sentrum, men da renessansen startet kom mennesket i sentrum, ting og hendelser fikk den verdien som mennesket ga dem. Måten og tenke på og idealet stammer fra antikken, og derfor kalles denne perioden renessansen, som betyr gjenfødelse. Kunsten og den enkelte kunstner fikk en større betydning. Kunstneren ble ikke lenger sett på som håndverker, men som skapende geni, og fikk status i samfunnet.
Renessansens syn på mennesket som midtpunkt og målestokk for alle ting, samler vi under begrepet humanisme.
2. Hvorfor fikk boktrykkerkunsten så stor betydning?
- Boktrykkerkunsten gjorde det mulig å spre informasjon og propaganda til mange på kort tid. Reformasjonen og trykkekunsten fikk også stor betydning for utviklingen av nasjonale skriftspråk i Europa. Nå fikk alle tilgang til de religiøse skriftene på sitt eget morsmål.
3. Hva var katolikker og protestanter uenige om? Hvorfor kan man si at M. Luther var en representant for den nye måten å tenke på (jmf. spørsmål 1)?
- Katolikker og protestanter var uenige om hva som var viktig for enkeltmennesket. Martin Luther representerte den nye måten å tenke på fordi han mente man måtte studere og tolke hva selve skriftordene i Bibelen betydde.
4. Novellen, essayet, romanen, drama... enkelte av disse sjangrene hadde sin spede begynnelse under renessansen. Nevn viktige forfattere fra renessansen og sjangrene de forbindes med.
- Italieneren Francesco Petrarca skrev dikt.
Abonner på:
Innlegg (Atom)