tirsdag 7. desember 2010

Petter Dass

Petter Dass ble født i 1647 på Herøy i Nordland.
Faren hans, Peiter Pittersen Dundas, kom fra Dundee i Skottland. Moren, Maren Falch, var datter av Helgelands fogd. Da Petter var 6 år gammel døde faren hans. Da moren giftet seg på nytt, flyttet han til onkelen sin på Nærøy. Da han var 13 år gammel dro han til Bergen for å gå på skole. I 1666 dro han videre til København for å studere teologi, og ble innskrevet ved universitetet der da han var 19 år gammel. Studietiden i København var preget av ensomhet og fattigdom. Petter hadde ingen venner eller nære slektninger i byen. Etter to år vendte han tilbake til Norge, og begynte å arbeide som huslærer.

I 1669 begynte han som huslærer hos residerende kapellan i Nesna. Der traff han Margrethe Andersdatter. Hun ble gravid og Petter måtte dra til København for å få kongens tilgivelse for å ha gjort Margrethe gravid uten å være gift med henne. Han ble tilgitt og giftet seg med Margrethe og de fikk enda et barn. I 1673 tok Petter bispeeksamen, og ble ordinert til å bli huskapellan. Dette gav han også rett til å ta over etter residerende kapellan, men først i 1683 ble han utnevnt til residerende kapellan i Nesna.

I 1689 ble Petter Dass utnevnt til sokneprest i Alstadhaug. Dette var en av de beste stillinger han kunne få, og han levde et godt liv. Han ble en folkekjær prest med godt hjertelag og mye sunn fornuft. På mange måter var han en folkeoppdrager. I sangene sine satte han hele Martin Luthers katekisme på vers. De ble derfor kalt Katekismus-sangene. Katekismus-sangene skrev Petter fordi han ønsket at også vanlige folk skulle kunne lære seg Luthers lære om Gud og Jesus. Han skrev også flere salmer og de mest kjente i dag er Herre Gud. Ditt dyre navn og ære og Nordlands Trompet. Gjennom sitt arbeid ble han en folkehelt og sagnfigur. Selv om Petter nå ble ganske rik, glemte han aldri de fattige og svake, etter som han selv også hadde hatt det ganske vanskelig opp gjennom årene. I tillegg til huslærerpostene måtte han også arbeide som bonde og fiskehandler for å klare seg.

Petter Dass ble etter hvert veldig syk, og døde 17. august 1707.

mandag 6. desember 2010

-Nattvindauge

Det er nyttårsaften i Odda, og Nina vakner av alle rakettane utanfor vindauget sitt. Ho kan ikkje se nokon av dei andre ute lenger, så ho går ut i stova der musikken kjem fra. Her ser ho mora danse med Eriksen på ein måte ho og faren aldri ville gjort. Så ser ho faren hennar sove på sofaen. Ting er ikkje som dei pleier. Mora får øye på ho og tar ho med inn på soverommet igjen, sit litt hos henne.

- Dublin i regn

Dublin i regn er ein kort forteljing som omhandlar forboden kjærleiksforhold og kjensla på å vere splitta mellom familien og ein elskar.

Forteljinga handlar om ei gift kvinne som har eit forhold til ein annan mann som for tida skal opphalde seg i Dublin. Han ringer henne, men sidan reisa hans til Dublin skulle vere hans måte å ende forholdet på, er det fyrst berre susing ho kan høyre i andre enden. Da han endeleg svarar, fortel han om korleis opphalde i Dublin er, og kor mykje han saknar henne. Dei set ord på kjenslene sine og så blir dei brote. Telefonen ringer igjen og det er den same susinga som sist. Etter ein stund ber han henne om å gå bort til vindauget. Då kjem det fram at han eigentlig ikkje er i Dublin, men sit i bilen utanfor Murboligen. Han har følgt etter henne heile dagen og no vil han at dei skal finne kvarandre.

tirsdag 16. november 2010

Nynorsk roman

Eg valde å lese boka Bikubesong av Frode Grytten.
Dette er ein roman som innehalder fleire mindre forteljingar. Eg veljer ut nokon av dei, og skriver korte samandrag over.

mandag 25. oktober 2010

Mennesket i sentrum: 1350-1600

1. Forklar periodebegrepet renessanse. Forklar hvordan fokus skifter i løpet av perioden. Fra... til... . Kan du si noe om hvorfor? Forklar begrepet humanisme i denne sammenhengen.
- Den første forandringen var synet på menneskets plassering og verdi i tilværelsen. I middelalderen var Gud det selvfølgelige sentrum, men da renessansen startet kom mennesket i sentrum, ting og hendelser fikk den verdien som mennesket ga dem. Måten og tenke på og idealet stammer fra antikken, og derfor kalles denne perioden renessansen, som betyr gjenfødelse. Kunsten og den enkelte kunstner fikk en større betydning. Kunstneren ble ikke lenger sett på som håndverker, men som skapende geni, og fikk status i samfunnet.
Renessansens syn på mennesket som midtpunkt og målestokk for alle ting, samler vi under begrepet humanisme.
2. Hvorfor fikk boktrykkerkunsten så stor betydning?
- Boktrykkerkunsten gjorde det mulig å spre informasjon og propaganda til mange på kort tid. Reformasjonen og trykkekunsten fikk også stor betydning for utviklingen av nasjonale skriftspråk i Europa. Nå fikk alle tilgang til de religiøse skriftene på sitt eget morsmål.
3. Hva var katolikker og protestanter uenige om? Hvorfor kan man si at M. Luther var en representant for den nye måten å tenke på (jmf. spørsmål 1)?
- Katolikker og protestanter var uenige om hva som var viktig for enkeltmennesket. Martin Luther representerte den nye måten å tenke på fordi han mente man måtte studere og tolke hva selve skriftordene i Bibelen betydde.
4. Novellen, essayet, romanen, drama... enkelte av disse sjangrene hadde sin spede begynnelse under renessansen. Nevn viktige forfattere fra renessansen og sjangrene de forbindes med.
- Italieneren Francesco Petrarca skrev dikt.

fredag 15. oktober 2010

Gisle Surssons saga

Eg meiner at Gisle Surssons saga er ein typisk saga fordi den beskriver nybyggarsamfunnet på Island. Draumane til Gisle førekjem ofte gjennom heile filmen, og dette er enda eit vanleg trekk i sagaer. Disse draumane påverkar måten han er på, og dette viser seg å vere skjebnen hans. Det er heller ikkje nokon bestemd sammfunnsautoritet fordi mennene drep på grunn av blodhemn og misunning, utan at dei alltid får ein bestemd straff. Konfliktane er mellom personar og familiar, og årsaka er kjærleik mellom Vestein og Åsgjerd. Torkjell ser det som sin plikt å drepe Venstein på grunn av kjenslene mellom hans kone og Vestein. I følgje moralen er Gisle ein sagahelt når han tek hemn og drep Torkjell for Vestein. Han har også nokon sider som ikkje rimar med heltebilete, som når han ofrar trælane sine for å kome unna Øyolv Grå og mennene hans.

Kvinnene i filmen er sterke karakterar og ein får eit godt inntrykk av personlegdommen deira, noko som ikkje er vanleg i sagaer. Kona til Gisle, Aud, er til tross for stor motgang, sterk og lojal mot ektemannen sin. Åsgjerd, Torkjells kone, har ein stor betyding for historia, ettersom ho er grunnen til dei tragiske hendingane. Tordis, Torgrims kone og Gisles syster, er veldig tydelig i sin meining om at Gisle skal drepes som hemn på drapet på Torgrim. Etter dette drapet, gifter ho seg med Bork. Tordis kan kallast ein ”intrigemakar” fordi hun ho skal ha alle til å gjere som ho ynskjer. Ho er også ein viktig del av filmen.

Eg synas ikkje filmen var så veldig bra, nok fordi dette ikkje er min type film. Handlinga går berre ut på sjalusi, hemn og drap, og dette er ikkje av min interesse. På grunn av den indirekte personskildringa, synes eg det er vanskeleg å bli ordentleg ”kjend” med personane. I tillegg er grafikken og lyden dårleg, sjølv om dette kan skyldas at den er laga for mange år sida. Men når detta er sagt, synes eg vi fekk eit godt bilete av korleis det var på denne tida, både miljøet, kleda og aktivitetane dei dreiv med.

tirsdag 12. oktober 2010

Slagene på Re

Slaget på Re er datert til januar 1177. Birkebeinerne ble slått ned av de kongelige styrkene til Magnus Erlingsson. Tronpretendenten Øystein Møyla, som hadde utfordret kongedømmet i Norge, ble drept. I seierens stund skulle en mann med stort talent stige fram. Sverre Sigurdson ble den nye føreren for birkebeinerne, og den neste utfordreren til tronen.

I oktober 2010 ble det funnet fire pilspisser og én spydspiss på et jorde på Linnestad. Disse ble undersøkt med røntgen. De undersøkelsene, og bekreftelser fra forskjellige slagstedseksperter og middelaldereksperter, bekrefter at dette er riktig sted.

Til Tønsbergs blad forteller prosjektlederen at; ”slaget fortsatte oppover elven, så vi har ikke funnet hovedstedet. Det betyr at det gjenstår enda mer å finne. Hver minste jordlapp skal snus.” Dette viser at det fortsatt er mye arbeid igjen i området.