Snorre Sturlason

Snorre Sturlason var en islandsk høvding, forfatter/historiker og skald. Han ble født på Hvamm på Island i 1179, men vokste opp i et lærd miljø hos sin fosterfar Jón Loftsson på Odde. Loftsson var datidens fremste høvding, og også omtalt som Islands klokeste mann. Han lærte Snorre å lese og skrive, og ga han opplæring i latin, teologi, geografi og islandske lover. Snorres fostermor var norsk dronningdatter.

I 1206 flyttet han til gården Reykholt.

Snorre var høvding og en av Islands mektigste personer i sin tid. Han var representant i det islandske Alltinget i periodene 1215–18 og 1222–31. Han hadde det høyeste embetet på Alltinget, som lovseiemann. Han bodde hele tiden på Island bortsett fra årene 1218–20 og 1237–39, da han var i Norge.

Første gang han var i Norge var da Kong Inge (Inge Bårdsson) døde, og hans halvbror, Skule jarl (Skule Bårdsson) regnet med å overta tittelen.
Andre gang han var i Norge var delvis for å komme unna Island, på grunn av forholdene der under Sturlingtida. Snorre hadde mange fiender på Island på grunn av sin makt og rikdom. Han oppsøkte sin venn Skule, men siden sist hadde Håkon formelt blitt valgt til konge, på riksmøtet i Bergen i 1223. Skule planla et opprør mot Håkon, og siden Snorre støttet Skule, ble han stemplet som forræder. Snorre forlot Norge i 1239, mot kongens forbud. Året etter gikk Skule til åpent opprør mot kongen, men tapte og ble drept. Deretter fikk Snorres uvenn og svigersønn, Gissur Þorvaldsson, i oppdrag av Kong Håkon å drepe Snorre. Gissur og en flokk andre menn oppsøkte Snorre på gården Reykholt og drepte ham den 23. september 1241.

Snorre Sturlassons mest kjente verker er Heimskringla og (den yngre) Edda, og det er spekulert på om han også skrev Egils saga.
• Heimskringla (ca. 1220–35) er en samling av kongesagaer – en historiebok som handler om Norges konger fra Halvdan Svarte (850), Olav Tryggvason og til Kong Sverre (1177). Heimskringla har betydd veldig mye for å skape en norsk nasjonalfølelse.
• Snorres Edda (ca. 1220–30), også kalt den yngre Edda, er en lærebok eller håndbok i diktekunst (må ikke forveksles med Den eldre Edda). Den handler om de norrøne gudemytene, blant annet Odin og Tor. Boka starter med en prolog hvor skapelsen av verden blir beskrevet sammen med røttene til religionen og de gamle gudene, æsene.
• Egils saga (1226) antas å være skrevet av Snorre. Det er en saga om Egill Skallagrimsson. Handlingen foregår i årene 850–1000, for det meste i Norge og Island.

Hvis man kan stole på Snorre Sturlason, er Tønsberg Norges eldste by. I sin saga om kong Harald Hårfagre sier nemlig Snorre Sturlason at kjøpstaden Tønsberg eksisterte før slaget ved Hafrsfjord, som dateres til år 872. Dermed må Tønsberg ha vært en by allerede før 872.

HKH Kronprins Haakons tale til Mette Marit

Kronprins Haakon holdt en følelsesladd tale til sin livsledsager Mette Marit på bryllupsdagen deres, 25. august 2001. Talen holdt han under bryllupsmiddagen, mens hele Norge med flere fulgte han direkte.

Målgruppa er først og fremst Mette Marit, men også familien, resten av kongehuset, stortingspresidenten og hele det norske folk. For å klare å nå alle disse menneskene på så få minutter, er det viktig at han er tydelig og direkte. Målgruppa varier fra unge mennesker til gamle pensjonister, så det er også viktig å legge språket slik at alle kan forstå.

Det første inntrykket jeg fikk da jeg leste talen, var at han prøver å gjøre seg ”normal” og ikke for høytidlig, slik det ofte er i kongehus. Han vil vise at han er et normalt menneske som alle andre og at han gjør ting på samme måte som andre. Han bruker interne episoder når han takker familien sin. På denne måten snakker han direkte til dem. Når han så går over til å takke folket, bruker han generelle ord som alle kan føle seg som en del av.

I bryllupstaler blir oftest patos mest brukt. Dette gjør at den blir inspirerende og rørende. Bryllupstaler er noe man ofte gråter av, men på en god måte. Man blir lykkelig på vegne av brudeparet, og lever seg inn i ordene som blir sagt. Det brukes også noe etos i talen. Dette er spesielt viktig i starten av talen for å vise troverdighet. Haakon må vise at han virkelig elsker Mette Marit og at han virkelig vil leve med henne resten livet, selv om dette er noe som oftest kommer naturlig i slike situasjoner. Logos es mindre brukt i slike typer taler. Ofte er det ikke viktig for folket å høre seriøse argumentasjoner og logikken bak tankene.

I talen bruker han blant annet metafor (eks: Det gnistrer i sjelen din) og anafor (eks: Jeg tror ikke jeg har vært så adrenalin-sint på noen som på deg. Jeg tror ikke jeg har vært så svak og aldri så sterk som når jeg har vært sammen med deg.) Jeg tror ikke jeg har vært så fylt av kjærlighet som sammen med deg), for å forsterke meningene hans. Det er også lagt inn et lite dikt. Språket er personlig og talen er skrevet på norsk. Han lager egne nye ord, ved å sette sammen to ord som allerede finnes. Eksempel: adrenalin-sint.

Teksten er ikke satt opp som en tradisjonell tale for et kongelig medlem. Den er veldig personlig og det brukes følelser og sterke ord. En slik tale ville nok blitt kritisert sterkt i andre land der kongehuset er mye mer høytidelig og lengre ”borte” fra normale mennesker. Nå finnes det ikke lenger film av hvordan han fremfører talen, men jeg tenker meg at da han på bryllupsdagen reiste seg opp for å tale, tenkte han mye på å være fri for manus og vise at han virkelig mente det han sa. Det er i hovedsak Mette Marit talen er skrevet til, og for å vise dette på en annen måte enn ved ord, retter han seg mot henne under talen.

Jeg hørte/leste først gjennom alle talene. Jeg synes talen til Kronprins Haakon var enkel og bra, og siden denne også var den korteste, ble valget ganske lett.

Jeg synes dette er en veldig god tale nettopp fordi den er så personlig. Han bruker relativt enkle, men også sterke ord. Noe som er viktig når du skal få frem noe for så mange mennesker. Jeg liker at han bruker mye patos og at han velger å bruke sterke retoriske virkemidler. Dette gjør talen følelsesladd og rørende.

Retorikk

De tre appellformene:

Etos: "Talerens troverdighet"
- Det greske ordet "etikk" (fra ethikos), har samme opphav, og refererer til læren om det å vise moral.
- En persons etos kan referere til en beskrivelse av karakter eller personlighet. "Å ha en sterk etos" kan brukes for en person av høy moralsk holdning, med et bevisst forhold til etikk. Det kan også referere til en personlighet som har "utstråling" i form av trygghet og ro.

Logos: "Fornuftig argumentasjon"
- Benyttelse av harde fakta, noe som igjen er med på å underbygge talerens etos.

Patos: "Lidelse, lidenskap eller følelser"
- Pathos-argumentasjon handler om å vekke følelsene hos tilhørerne av en tale.

Góðir gestir - Kjære gjester

Jeg vil si at filmen handler om hemmelig kjærlighet.
Kata, ei ung jente fra Island, har nå flyttet til USA for en stund. Her har hun funnet ut at hun er lesbisk. Hun drar hjem til Island for å feire 70 års laget til bestefaren sin, og moren maser stadig om alle de arbeidsomme mennene hun har mulighet til å bli kjent med. Dette er hun selvfølgelig ikke interessert i, og hun vil ikke fortelle noen om sin legning. I løpet av kvelden får hun høre at bestefaren skal avsløre noe viktig, og hun skjønner med en gang at det må være henne han vil fortelle resten av familien om. Da han starter talen med å få frem sin nye kjæreste, Gudmundur, innser hun at det var han selv bestefaren ville legge ut om, og jeg vil tro hun føler en utrolig lettelse.

Fortellerteknikk og synsvinkelbruk

Vi skiller mellom den som forteller i teksten og fortelleren.
Valg av forteller avgjør både hva leseren får vite, og hvordan det blir fortalt.

Førstepersonsforteller – jeg-forteller: fortelleren deltar i historien.

Autoral forteller: fortelleren deltar ikke i historien. Personene omtales i tredjeperson eller andre person.

Refererende forteller: observerer personene og omtaler ganske nøkternt det som skjer.

Allvitende forteller: en type autoral forteller. Fortelleren ser og vet alt. Kan skifte mellom mange synsvinkler.

Synsvinkelen i teksten har å gjøre med hvor vi ser hendelser og begivenheter fra.

Personal synsvinkel: Fortelleren kan la oss se og oppleve alt gjennom øynene og tankene til en person i teksten. Her får vi tilgang til tankene og følelsene hos denne personen.

Fast eller skiftende synsvinkel: synsvinkelen er utvendig, og vi får ikke innblikk i tankene til personene.

I Mengele Zoo vil jeg si at synsvinkelen er allvitende. Fortelleren i historien forteller på en måte som viser at han vet det meste. Han ser mye gjennom hovedpersonen, men også gjennom andre personer i historien.

Elixir

Filmen handlar om några killar som alla är invandrare. De skapar problemer och är inte bra i skolan, tills en dag de drycker ett elixir. De omvandlas till riktiga pojkar med blont hår. De bliver gode i skolan och slutar göra besvär. När de börja sälja elixir, gör de samma sak med resten av landet, och många saker bliver omöjliga.
Jag vill säja at filmen var ironisk!

Odd Nordstoga - Kveldssong for deg og meg

Grisen står og hyler
i den stille kveld.
(Han skal ikkje slaktast
men hyler likevel.)

Fir'og tjue kråker
sit på ein madrass
Endå ei vil sitje
men det er ikkje plass.

Månen står og lyser,
rund og feit og kvit.
Reven kjem frå skogen
og luskar hit og dit.

Fiskane i havet,
søv og drøymer søtt.
Nøkken nedi tjernet
har eg aldri møtt.

Mor og far har lagt seg.
Eg er vaken, eg.
No klatrar eg ut glaset,
Så springer eg bort til deg.

Mens grisen står og hyler
og månen lyser kvit.
Sit du og eg på taket
og ler og pratar skit.

Mens grisen står og hyler
og månen lyser kvit.
Sit du og eg på taket
og ler og pratar skit.

DIKTTOLKNING
Denne sangen fra albumet "Luring" er den som gav Odd Nordstoga sitt gjennombrudd. "Kveldssong for deg og meg" er den sangen som ble spilt flest ganger på radioen i 2004. Dette viser at det norske folk likte sangen så godt at den faktisk ble en hit.

Diktet om den hylende grisen er hentet fra barneboken "Elefantmusikken", skrevet av Ragnar Hovland. Han er en forfatter som bruker mye humor og ironi. Også fantasier kommer frem i diktene og fortellingene hans. Ved å legge melodi til diktet, får Odd Nordstoga lettere oppmerksomhet også fra barn.

Diktet er delt opp i mange strofer, noe som oftest blir gjort i dikt. Hver strofe inneholder fire verselinjer, hvor andre og fjerde verselinje rimer. Det er rytme og takt gjennom hele diktet, dette er noe som gjør det lettere å lese. Hvis man hører teksten sammen med melodien, er det lettere å få et humoristisk syn på diktet.

Dette er et dikt jeg ville lest om sommeren. Han bruker kveldssola og månen, som gir en god sommerstemning gjennom hele diktet. Jeg ser for meg at "jeg" personen i diktet er en liten gutt som akkurat har blitt forelsket. Han legger merke til alt det rare naturen byr på mens han sitter å venter på den vakre jenta.

Jeg synes dette er et dikt som passer både for barn og voksne. Melodien er fin, og det gir en god atmosfære.