Henrik Arnold Wergeland ble født 17. juni 1808 i Kristiansand og døde 12. juli 1845 i Christiania. Han var Nicolai Wergeland og Alette Dorotheas eldste barn. Like etter at Wergeland hadde fylt ni år, flyttet familien fra Kristiansand til Eidsvoll for at faren skulle overta som sogneprest. På denne tiden begynte han for fullt å skrive, og bare tretten år gammel fikk han trykt sin første fortelling i Morgenbladet.
Høsten 1825 begynte Henrik Wergeland å studere ved Det kongelige Frederiks Universitet. Han studerte teologi, og ble en svært aktiv deltager i det sosiale livet i Christiania. Samtidig var han opptatt av norsk kultur og historie, og at Norge skulle utvikle seg i en selvstendig retning, bort fra dansk påvirkning. Dette førte til at han engasjerte seg i samfunnsdebatten på en rekke felt. Han var opptatt av det norske skriftspråkets utvikling, og hans forslag til forandringer i det danske skriftspråket, som da ble brukt, var noen av de første skritt i retning av det vi i dag kjenner som bokmål.
Mens han studerte, skrev han også flere skuespill og fullførte en rekke større og mindre enkeltdikt. Hans utvikling som dikter ble sterkt påvirket av forelskelsene han opplevde under studietida.
Han var også engasjert i folkeopplysning, og startet flere folkebiblioteker rundt omkring i Norge. Han kjempet også for å få opphevet paragrafen i Grunnloven om at jøder ikke hadde adgang til Norge, og selv om denne paragrafen ikke ble fjernet før seks år etter hans død, var det mye på grunn av hans innsats at dette skjedde såpass tidlig. På 17.mai, er det fremdeles norske jøder som legger en krans på Wergelands grav. Barnetogene vi ser under 17. mai feiringen, er også Henrik Wergelands fortjeneste. Han startet tradisjonen, og skrev den kjente sangen "Vi ere en nasjon vi med".
Som forfatter er Wergeland viktigst som lyriker, selv om han også skrev noen skuespill og en del essays. Han var sterkt preget av den romantiske perioden, men stilen hans var omstridt, og den spontane og impulsive måten å skrive på ble sterkt kritisert av Welhaven og Intelligenspartiet, som sto imot gruppen som støttet Wergeland, Patriotene.
I 1844 ble Wergeland syk, men fortsatte å skrive helt til han døde 12. juli 1845, 37 år gammel.
Skabelsen, Mennesket og Messias er trolig det mest kjente diktverket av Henrik Wergeland. Det er et bibeldikt som begynner med skapelsen og slutter med Jesu korsfestelse, oppstandelse og himmelfart. Men mens Bibelen primært forteller jødefolkets historie, vil Wergeland fortelle menneskehetens historie.
Det er flere grunner til at jeg er enig i begrunnelsen om at Henrik Wergeland er den forfatteren i Norge som har hatt størst betydning for ettertida. Hans arbeid for å gjøre Norge selvstendig og eget, er en av grunnene. Dette har som sagt senere ført til bokmålet, en rekke norske tradisjoner og endringer i Grunnloven med mer.
http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Wergeland
http://www.snl.no/Henrik_Wergeland
tirsdag 15. mars 2011
mandag 7. februar 2011
Jeppe på Bjerget
Jeppe på Bjerget er et av Ludvig Holbergs mest kjente verk, noe jeg har skrevet mer om i innlegget under. Det er en situasjonskomedie fra 1722.
Jeppe bor med sin kone og sine barn i landsbyen Bjerget. Kona hans behandler han dårlig, og som et plaster på såret, velger han å drikke seg full gang på gang. En dag finner Baronen, godseieren og folkene hans Jeppe sovende i ”møkkabingen”. De bestemmer seg for å gi ham en lærepenge, og med dette frakter de ham til Baronens slott, kler han i Baronens klær og legger han i hans seng. Da han våkner opp igjen kan han ikke skjønne hvor han er, men blir overbevist om at han er kommet til Paradis. Etter igjen å ha drukket seg full, blir han lagt tilbake på ”bingen”. Han prøver å overtale konen sin om at han har vært i paradis, men dette til ingen nytte. Jeppe på Bjerget er bygget opp som en klassisk komedie, bortsett fra avslutningen, som i denne filmen ikke ender godt.
Jeg vil si at Jeppe på Bjerget er en blanding av satire og lystspill.
Jeppe bor med sin kone og sine barn i landsbyen Bjerget. Kona hans behandler han dårlig, og som et plaster på såret, velger han å drikke seg full gang på gang. En dag finner Baronen, godseieren og folkene hans Jeppe sovende i ”møkkabingen”. De bestemmer seg for å gi ham en lærepenge, og med dette frakter de ham til Baronens slott, kler han i Baronens klær og legger han i hans seng. Da han våkner opp igjen kan han ikke skjønne hvor han er, men blir overbevist om at han er kommet til Paradis. Etter igjen å ha drukket seg full, blir han lagt tilbake på ”bingen”. Han prøver å overtale konen sin om at han har vært i paradis, men dette til ingen nytte. Jeppe på Bjerget er bygget opp som en klassisk komedie, bortsett fra avslutningen, som i denne filmen ikke ender godt.
Jeg vil si at Jeppe på Bjerget er en blanding av satire og lystspill.
tirsdag 18. januar 2011
Friends
”Friends” er først og fremst en sit-com (situasjonskomedie). Den regnes faktisk som en av de største situasjonskomediene i historien.
Vi følger en ung vennegjeng fra New York i deres hverdagsliv og dagligdagse gjøremål gjennom lengre tid. Sammen tilbringer de en hel del tid i hverandres leiligheter eller på cafeen Central Perk.
Monica Geller er Ross sin lillesøster. Hun er det man kaller en ”kontroll freak” som i tillegg kan virke veldig sjefete. Hun bor i en leilighet med bestevenninnen Rachel Green og jobbet på en restaurant til hun fikk sparken for å ha brutt restaurantens regler.
Rachel Green kommer fra en familie med god økonomi. Dette har ført til at hun er vant til å få det som hun vil, og sliter med å være selvstendig.
Rett over gangen til de to jentene bor Chandler Bing, en humoristisk data programmerer. Han er gjengens ”komiker” og bruker alltid humor for å løse opp i vanskelige situasjoner. Chandler deler leilighet med Joey Tribbiani, en lite smart og arbeidsløs skuespiller. Joey er svært glad i jenter, noe som ofte fører til problemer.
Phoebe Buffay er venninnen som tidligere var Monica‘s leieboer. Selv om hun nå har flyttet ut, tilbringer hun fortsatt mye tid hos vennene. Hun er ofte ufrivillig morsom, og lager dermed humoristiske situasjoner. Phoebe jobber av og til som massør i storbyen.
Ross Geller er Monicas bror. Han er mest kjent for sine litt ”rotete” forhold ettersom han har vært gift 3 ganger og ble dumpet av kona si til fordel for en annen kvinne.
Disse seks menneskene blir en sammensveiset vennegjeng som holder sammen i tykt og tynt. Vi får altså oppleve en stor del glede, sorg, kjærlighet og problemer.
Personene og handlingen er overdrevet, men ikke mer enn at vi kan oppleve dette som en nesten hvilken som helst vennegjeng. Jeg vil også si at Friends er et lystspill. Det er få baktanker bak all humoren i serien. Poenget er ikke å få frem et budskap, men å more folket. Karakterene lager selv humoren ved at de er seg selv og sier og gjør ting som overrasker seerne. De trekkes inn i overraskede situasjoner hvor deres personligheter fører til komikk. Dette kan sammenlignes med den klassiske karakterkomedien.
Vi følger en ung vennegjeng fra New York i deres hverdagsliv og dagligdagse gjøremål gjennom lengre tid. Sammen tilbringer de en hel del tid i hverandres leiligheter eller på cafeen Central Perk.
Monica Geller er Ross sin lillesøster. Hun er det man kaller en ”kontroll freak” som i tillegg kan virke veldig sjefete. Hun bor i en leilighet med bestevenninnen Rachel Green og jobbet på en restaurant til hun fikk sparken for å ha brutt restaurantens regler.
Rachel Green kommer fra en familie med god økonomi. Dette har ført til at hun er vant til å få det som hun vil, og sliter med å være selvstendig.
Rett over gangen til de to jentene bor Chandler Bing, en humoristisk data programmerer. Han er gjengens ”komiker” og bruker alltid humor for å løse opp i vanskelige situasjoner. Chandler deler leilighet med Joey Tribbiani, en lite smart og arbeidsløs skuespiller. Joey er svært glad i jenter, noe som ofte fører til problemer.
Phoebe Buffay er venninnen som tidligere var Monica‘s leieboer. Selv om hun nå har flyttet ut, tilbringer hun fortsatt mye tid hos vennene. Hun er ofte ufrivillig morsom, og lager dermed humoristiske situasjoner. Phoebe jobber av og til som massør i storbyen.
Ross Geller er Monicas bror. Han er mest kjent for sine litt ”rotete” forhold ettersom han har vært gift 3 ganger og ble dumpet av kona si til fordel for en annen kvinne.
Disse seks menneskene blir en sammensveiset vennegjeng som holder sammen i tykt og tynt. Vi får altså oppleve en stor del glede, sorg, kjærlighet og problemer.
Personene og handlingen er overdrevet, men ikke mer enn at vi kan oppleve dette som en nesten hvilken som helst vennegjeng. Jeg vil også si at Friends er et lystspill. Det er få baktanker bak all humoren i serien. Poenget er ikke å få frem et budskap, men å more folket. Karakterene lager selv humoren ved at de er seg selv og sier og gjør ting som overrasker seerne. De trekkes inn i overraskede situasjoner hvor deres personligheter fører til komikk. Dette kan sammenlignes med den klassiske karakterkomedien.
tirsdag 4. januar 2011
Opplysningstida og Ludvig Holberg
1) Hvorfor kalles perioden "opplysningstida"?
- Det ble lagt svært stor vekt på å spre kunnskap til stadig flere mennesker.
2) Hva var hovedtrekkene i opplysningstida?
- Periode med framgang og frigjøring.
- Tekster ble skrevet ned.
- Konflikt mellom fornuft og følelser og mellom tro og tvil.
- Filosofer og forfattere utformet menneskerettighetene.
I tillegg kjennetegnes opplysningstiden av blant annet dette:
- Rasjonalisme: Sterk tro på at fornuften kan forstå alt.
- Empirisme: Fornuften og erkjennelsen skal baseres på erfaringer – ikke på religiøs tro
- Økt sekularisering: Religiøse regler og tro skal ikke lenger danne grunnlaget for politikk og samfunnsliv.
- Framskrittsoptimisme: Tro på at økt kunnskap vil føre til framskritt for menneskene.
- Like rettigheter: Menneskerettighetene slår fast at alle er like mye verdt og skal ha like rettigheter.
3) Vil du si at tankene fra opplysningstida gjelder fortsatt i dag?
- Ja, på mange måter. For det første ble religion en mindre del av livene til folk. Slik er det også i dag, det spiller en mindre rolle for veldig mange folk, i forhold til hva det gjorde for 100 år siden. Fordi religion blir mindre viktig gjør også at fornuft og erfaring, det vitenskapelige, får en større rolle i dagens samfunn. De fleste mennesker tenker i dag at vi stammer fra apene fremfor det at vi ble skapt av Gud. Følelsene våre er også viktige nå i dag, akkurat som på 1700-tallet. Vi er flinke til å utdype det vi føler. Fantasi er også populært nå i dagens samfunn. Media legger stor vekt på fantasi, både på film og i bøker, og veldig mange er interessert i fantasi og det å ”drømme” seg litt bort fra virkeligheten. Tankene som ble gjort rundt menneskerettighetsprinsippene på opplysningstiden dannet grunnlag for demokratiet, noe som i dag er veldig viktig i vårt samfunn.
Ludvig Holberg
Ludvig Holberg ble født 3. desember 1684 i Bergen. Da han ble 18 år gammel reiste han til København for å studere. Han ble professor i både filosofi og teologi. Holberg reiste mye i sin tid, han bodde både i England og i Frankrike før han flyttet til Danmark da han var 34 år gammel. Han er kjent som komediens mester og som mannen som innførte essayet i Norden. Det er fortsatt uenigheter om hvem av landene som skal ha æren for denne mannen. Han ble født her i Norge men studerte og bodde i Danmark i meste parten av sitt liv før han døde i København 28. januar 1754.
Holberg har skrevet hele 26 komedier på mindre enn fem år. Han var både forfatter, filosof, komiker, moralist og vitenskapsmann. Som forfatter er han mest kjent for sin kjappe og frekke replikker. Han la mye vekt på historie og samfunnet i verkene sine. Man kan også si at Holberg også var en samfunnsforsker. Han skrev ofte om ting folk kunne kjenne seg igjen i. ”Jeppe på berget” og ”Erasums Montanus” er noen av Holbergs kjente verk.
Holberg levde under opplysningstiden. Han ble kalt for ”Opplysningstidens mann” og han var veldig viktig og sentral under denne perioden. Denne perioden var en innledning til klassisismen. Holberg har blitt påvirket og inspirert av flere ting i løpet av livet hans. Fransk filosofen Voltaire og Rousseau var to sentrale personer i hans liv. Begge disse levde under opplysningstiden og kalte seg selv opplysningsmenn.
Ludvig Holberg spilte en viktig rolle under tiden han levde og han blir aldri glemt enten vi kaller han dansk, norsk eller europeisk forfatter.
- Det ble lagt svært stor vekt på å spre kunnskap til stadig flere mennesker.
2) Hva var hovedtrekkene i opplysningstida?
- Periode med framgang og frigjøring.
- Tekster ble skrevet ned.
- Konflikt mellom fornuft og følelser og mellom tro og tvil.
- Filosofer og forfattere utformet menneskerettighetene.
I tillegg kjennetegnes opplysningstiden av blant annet dette:
- Rasjonalisme: Sterk tro på at fornuften kan forstå alt.
- Empirisme: Fornuften og erkjennelsen skal baseres på erfaringer – ikke på religiøs tro
- Økt sekularisering: Religiøse regler og tro skal ikke lenger danne grunnlaget for politikk og samfunnsliv.
- Framskrittsoptimisme: Tro på at økt kunnskap vil føre til framskritt for menneskene.
- Like rettigheter: Menneskerettighetene slår fast at alle er like mye verdt og skal ha like rettigheter.
3) Vil du si at tankene fra opplysningstida gjelder fortsatt i dag?
- Ja, på mange måter. For det første ble religion en mindre del av livene til folk. Slik er det også i dag, det spiller en mindre rolle for veldig mange folk, i forhold til hva det gjorde for 100 år siden. Fordi religion blir mindre viktig gjør også at fornuft og erfaring, det vitenskapelige, får en større rolle i dagens samfunn. De fleste mennesker tenker i dag at vi stammer fra apene fremfor det at vi ble skapt av Gud. Følelsene våre er også viktige nå i dag, akkurat som på 1700-tallet. Vi er flinke til å utdype det vi føler. Fantasi er også populært nå i dagens samfunn. Media legger stor vekt på fantasi, både på film og i bøker, og veldig mange er interessert i fantasi og det å ”drømme” seg litt bort fra virkeligheten. Tankene som ble gjort rundt menneskerettighetsprinsippene på opplysningstiden dannet grunnlag for demokratiet, noe som i dag er veldig viktig i vårt samfunn.
Ludvig Holberg
Ludvig Holberg ble født 3. desember 1684 i Bergen. Da han ble 18 år gammel reiste han til København for å studere. Han ble professor i både filosofi og teologi. Holberg reiste mye i sin tid, han bodde både i England og i Frankrike før han flyttet til Danmark da han var 34 år gammel. Han er kjent som komediens mester og som mannen som innførte essayet i Norden. Det er fortsatt uenigheter om hvem av landene som skal ha æren for denne mannen. Han ble født her i Norge men studerte og bodde i Danmark i meste parten av sitt liv før han døde i København 28. januar 1754.
Holberg har skrevet hele 26 komedier på mindre enn fem år. Han var både forfatter, filosof, komiker, moralist og vitenskapsmann. Som forfatter er han mest kjent for sin kjappe og frekke replikker. Han la mye vekt på historie og samfunnet i verkene sine. Man kan også si at Holberg også var en samfunnsforsker. Han skrev ofte om ting folk kunne kjenne seg igjen i. ”Jeppe på berget” og ”Erasums Montanus” er noen av Holbergs kjente verk.
Holberg levde under opplysningstiden. Han ble kalt for ”Opplysningstidens mann” og han var veldig viktig og sentral under denne perioden. Denne perioden var en innledning til klassisismen. Holberg har blitt påvirket og inspirert av flere ting i løpet av livet hans. Fransk filosofen Voltaire og Rousseau var to sentrale personer i hans liv. Begge disse levde under opplysningstiden og kalte seg selv opplysningsmenn.
Ludvig Holberg spilte en viktig rolle under tiden han levde og han blir aldri glemt enten vi kaller han dansk, norsk eller europeisk forfatter.
tirsdag 7. desember 2010
Petter Dass
Petter Dass ble født i 1647 på Herøy i Nordland.
Faren hans, Peiter Pittersen Dundas, kom fra Dundee i Skottland. Moren, Maren Falch, var datter av Helgelands fogd. Da Petter var 6 år gammel døde faren hans. Da moren giftet seg på nytt, flyttet han til onkelen sin på Nærøy. Da han var 13 år gammel dro han til Bergen for å gå på skole. I 1666 dro han videre til København for å studere teologi, og ble innskrevet ved universitetet der da han var 19 år gammel. Studietiden i København var preget av ensomhet og fattigdom. Petter hadde ingen venner eller nære slektninger i byen. Etter to år vendte han tilbake til Norge, og begynte å arbeide som huslærer.
I 1669 begynte han som huslærer hos residerende kapellan i Nesna. Der traff han Margrethe Andersdatter. Hun ble gravid og Petter måtte dra til København for å få kongens tilgivelse for å ha gjort Margrethe gravid uten å være gift med henne. Han ble tilgitt og giftet seg med Margrethe og de fikk enda et barn. I 1673 tok Petter bispeeksamen, og ble ordinert til å bli huskapellan. Dette gav han også rett til å ta over etter residerende kapellan, men først i 1683 ble han utnevnt til residerende kapellan i Nesna.
I 1689 ble Petter Dass utnevnt til sokneprest i Alstadhaug. Dette var en av de beste stillinger han kunne få, og han levde et godt liv. Han ble en folkekjær prest med godt hjertelag og mye sunn fornuft. På mange måter var han en folkeoppdrager. I sangene sine satte han hele Martin Luthers katekisme på vers. De ble derfor kalt Katekismus-sangene. Katekismus-sangene skrev Petter fordi han ønsket at også vanlige folk skulle kunne lære seg Luthers lære om Gud og Jesus. Han skrev også flere salmer og de mest kjente i dag er Herre Gud. Ditt dyre navn og ære og Nordlands Trompet. Gjennom sitt arbeid ble han en folkehelt og sagnfigur. Selv om Petter nå ble ganske rik, glemte han aldri de fattige og svake, etter som han selv også hadde hatt det ganske vanskelig opp gjennom årene. I tillegg til huslærerpostene måtte han også arbeide som bonde og fiskehandler for å klare seg.
Petter Dass ble etter hvert veldig syk, og døde 17. august 1707.
Faren hans, Peiter Pittersen Dundas, kom fra Dundee i Skottland. Moren, Maren Falch, var datter av Helgelands fogd. Da Petter var 6 år gammel døde faren hans. Da moren giftet seg på nytt, flyttet han til onkelen sin på Nærøy. Da han var 13 år gammel dro han til Bergen for å gå på skole. I 1666 dro han videre til København for å studere teologi, og ble innskrevet ved universitetet der da han var 19 år gammel. Studietiden i København var preget av ensomhet og fattigdom. Petter hadde ingen venner eller nære slektninger i byen. Etter to år vendte han tilbake til Norge, og begynte å arbeide som huslærer.
I 1669 begynte han som huslærer hos residerende kapellan i Nesna. Der traff han Margrethe Andersdatter. Hun ble gravid og Petter måtte dra til København for å få kongens tilgivelse for å ha gjort Margrethe gravid uten å være gift med henne. Han ble tilgitt og giftet seg med Margrethe og de fikk enda et barn. I 1673 tok Petter bispeeksamen, og ble ordinert til å bli huskapellan. Dette gav han også rett til å ta over etter residerende kapellan, men først i 1683 ble han utnevnt til residerende kapellan i Nesna.
I 1689 ble Petter Dass utnevnt til sokneprest i Alstadhaug. Dette var en av de beste stillinger han kunne få, og han levde et godt liv. Han ble en folkekjær prest med godt hjertelag og mye sunn fornuft. På mange måter var han en folkeoppdrager. I sangene sine satte han hele Martin Luthers katekisme på vers. De ble derfor kalt Katekismus-sangene. Katekismus-sangene skrev Petter fordi han ønsket at også vanlige folk skulle kunne lære seg Luthers lære om Gud og Jesus. Han skrev også flere salmer og de mest kjente i dag er Herre Gud. Ditt dyre navn og ære og Nordlands Trompet. Gjennom sitt arbeid ble han en folkehelt og sagnfigur. Selv om Petter nå ble ganske rik, glemte han aldri de fattige og svake, etter som han selv også hadde hatt det ganske vanskelig opp gjennom årene. I tillegg til huslærerpostene måtte han også arbeide som bonde og fiskehandler for å klare seg.
Petter Dass ble etter hvert veldig syk, og døde 17. august 1707.
mandag 6. desember 2010
-Nattvindauge
Det er nyttårsaften i Odda, og Nina vakner av alle rakettane utanfor vindauget sitt. Ho kan ikkje se nokon av dei andre ute lenger, så ho går ut i stova der musikken kjem fra. Her ser ho mora danse med Eriksen på ein måte ho og faren aldri ville gjort. Så ser ho faren hennar sove på sofaen. Ting er ikkje som dei pleier. Mora får øye på ho og tar ho med inn på soverommet igjen, sit litt hos henne.
- Dublin i regn
Dublin i regn er ein kort forteljing som omhandlar forboden kjærleiksforhold og kjensla på å vere splitta mellom familien og ein elskar.
Forteljinga handlar om ei gift kvinne som har eit forhold til ein annan mann som for tida skal opphalde seg i Dublin. Han ringer henne, men sidan reisa hans til Dublin skulle vere hans måte å ende forholdet på, er det fyrst berre susing ho kan høyre i andre enden. Da han endeleg svarar, fortel han om korleis opphalde i Dublin er, og kor mykje han saknar henne. Dei set ord på kjenslene sine og så blir dei brote. Telefonen ringer igjen og det er den same susinga som sist. Etter ein stund ber han henne om å gå bort til vindauget. Då kjem det fram at han eigentlig ikkje er i Dublin, men sit i bilen utanfor Murboligen. Han har følgt etter henne heile dagen og no vil han at dei skal finne kvarandre.
Forteljinga handlar om ei gift kvinne som har eit forhold til ein annan mann som for tida skal opphalde seg i Dublin. Han ringer henne, men sidan reisa hans til Dublin skulle vere hans måte å ende forholdet på, er det fyrst berre susing ho kan høyre i andre enden. Da han endeleg svarar, fortel han om korleis opphalde i Dublin er, og kor mykje han saknar henne. Dei set ord på kjenslene sine og så blir dei brote. Telefonen ringer igjen og det er den same susinga som sist. Etter ein stund ber han henne om å gå bort til vindauget. Då kjem det fram at han eigentlig ikkje er i Dublin, men sit i bilen utanfor Murboligen. Han har følgt etter henne heile dagen og no vil han at dei skal finne kvarandre.
Abonner på:
Innlegg (Atom)