Retorikk

De tre appellformene:

Etos: "Talerens troverdighet"
- Det greske ordet "etikk" (fra ethikos), har samme opphav, og refererer til læren om det å vise moral.
- En persons etos kan referere til en beskrivelse av karakter eller personlighet. "Å ha en sterk etos" kan brukes for en person av høy moralsk holdning, med et bevisst forhold til etikk. Det kan også referere til en personlighet som har "utstråling" i form av trygghet og ro.

Logos: "Fornuftig argumentasjon"
- Benyttelse av harde fakta, noe som igjen er med på å underbygge talerens etos.

Patos: "Lidelse, lidenskap eller følelser"
- Pathos-argumentasjon handler om å vekke følelsene hos tilhørerne av en tale.

Góðir gestir - Kjære gjester

Jeg vil si at filmen handler om hemmelig kjærlighet.
Kata, ei ung jente fra Island, har nå flyttet til USA for en stund. Her har hun funnet ut at hun er lesbisk. Hun drar hjem til Island for å feire 70 års laget til bestefaren sin, og moren maser stadig om alle de arbeidsomme mennene hun har mulighet til å bli kjent med. Dette er hun selvfølgelig ikke interessert i, og hun vil ikke fortelle noen om sin legning. I løpet av kvelden får hun høre at bestefaren skal avsløre noe viktig, og hun skjønner med en gang at det må være henne han vil fortelle resten av familien om. Da han starter talen med å få frem sin nye kjæreste, Gudmundur, innser hun at det var han selv bestefaren ville legge ut om, og jeg vil tro hun føler en utrolig lettelse.

Fortellerteknikk og synsvinkelbruk

Vi skiller mellom den som forteller i teksten og fortelleren.
Valg av forteller avgjør både hva leseren får vite, og hvordan det blir fortalt.

Førstepersonsforteller – jeg-forteller: fortelleren deltar i historien.

Autoral forteller: fortelleren deltar ikke i historien. Personene omtales i tredjeperson eller andre person.

Refererende forteller: observerer personene og omtaler ganske nøkternt det som skjer.

Allvitende forteller: en type autoral forteller. Fortelleren ser og vet alt. Kan skifte mellom mange synsvinkler.

Synsvinkelen i teksten har å gjøre med hvor vi ser hendelser og begivenheter fra.

Personal synsvinkel: Fortelleren kan la oss se og oppleve alt gjennom øynene og tankene til en person i teksten. Her får vi tilgang til tankene og følelsene hos denne personen.

Fast eller skiftende synsvinkel: synsvinkelen er utvendig, og vi får ikke innblikk i tankene til personene.

I Mengele Zoo vil jeg si at synsvinkelen er allvitende. Fortelleren i historien forteller på en måte som viser at han vet det meste. Han ser mye gjennom hovedpersonen, men også gjennom andre personer i historien.

Elixir

Filmen handlar om några killar som alla är invandrare. De skapar problemer och är inte bra i skolan, tills en dag de drycker ett elixir. De omvandlas till riktiga pojkar med blont hår. De bliver gode i skolan och slutar göra besvär. När de börja sälja elixir, gör de samma sak med resten av landet, och många saker bliver omöjliga.
Jag vill säja at filmen var ironisk!

Odd Nordstoga - Kveldssong for deg og meg

Grisen står og hyler
i den stille kveld.
(Han skal ikkje slaktast
men hyler likevel.)

Fir'og tjue kråker
sit på ein madrass
Endå ei vil sitje
men det er ikkje plass.

Månen står og lyser,
rund og feit og kvit.
Reven kjem frå skogen
og luskar hit og dit.

Fiskane i havet,
søv og drøymer søtt.
Nøkken nedi tjernet
har eg aldri møtt.

Mor og far har lagt seg.
Eg er vaken, eg.
No klatrar eg ut glaset,
Så springer eg bort til deg.

Mens grisen står og hyler
og månen lyser kvit.
Sit du og eg på taket
og ler og pratar skit.

Mens grisen står og hyler
og månen lyser kvit.
Sit du og eg på taket
og ler og pratar skit.

DIKTTOLKNING
Denne sangen fra albumet "Luring" er den som gav Odd Nordstoga sitt gjennombrudd. "Kveldssong for deg og meg" er den sangen som ble spilt flest ganger på radioen i 2004. Dette viser at det norske folk likte sangen så godt at den faktisk ble en hit.

Diktet om den hylende grisen er hentet fra barneboken "Elefantmusikken", skrevet av Ragnar Hovland. Han er en forfatter som bruker mye humor og ironi. Også fantasier kommer frem i diktene og fortellingene hans. Ved å legge melodi til diktet, får Odd Nordstoga lettere oppmerksomhet også fra barn.

Diktet er delt opp i mange strofer, noe som oftest blir gjort i dikt. Hver strofe inneholder fire verselinjer, hvor andre og fjerde verselinje rimer. Det er rytme og takt gjennom hele diktet, dette er noe som gjør det lettere å lese. Hvis man hører teksten sammen med melodien, er det lettere å få et humoristisk syn på diktet.

Dette er et dikt jeg ville lest om sommeren. Han bruker kveldssola og månen, som gir en god sommerstemning gjennom hele diktet. Jeg ser for meg at "jeg" personen i diktet er en liten gutt som akkurat har blitt forelsket. Han legger merke til alt det rare naturen byr på mens han sitter å venter på den vakre jenta.

Jeg synes dette er et dikt som passer både for barn og voksne. Melodien er fin, og det gir en god atmosfære.

Ganske morsomt faktisk

Humor

- Det morsomste jeg vet må være å overraske andre!
Å se utrykkene på andre som opplever eller får noe de ikke er forberedt på, er noe som får meg til å le :D


- Humor er evnen til å oppfatte noe som er morsomt. Det er en mulighet for mennesker til å føle underholdning, latter og moro hos andre mennesker. Begrepet "humor" omfatter alle mulig former for menneskelig kommunikasjon som gir en slik følelse, eller som gjør at mennesker ler eller viser at de er lykkelige.

Noen trekk i humor er felles for mange kulturer og folkeslag, men det er typisk at forskjellige kulturer eller subkulturer har deres egne former for humor. Dette skyldes at humor utvikles i en kreativ prosess mellom mennesker.
Akkurat som grupper har deres egen humor, har også hver enkelt person sin egen humor.