Det moderne prosjekt

Jeg har samarbeidet med Mari :)

1. Liste over kjennetegna på det moderne prosjektet.
- tanken om at verden stadig forandrer seg til noe bedre
- troen på at verden går fremover begynte for alvor på slutten av 1600-tallet
- se kritisk på det gamle og undersøke det på nytt ved hjelp av fornuften
- avsløre fordommer og nedarvede løgner
- store fremskritt i teknologi og vitenskap fører til at ideen blir større utover 1700-tallet
- urbanisering, industrialisering og begynnende kapitalistisk økonomi endrer tilværelsen til folk flest
- utvikling av demokrati og tanker om menneskerettigheter
- kirken og religionen får mindre å si
- religionen blir mer personliggjort
- individualisme
- fler kan delta i samfunnsdebatten og fleres meninger og synspunkter kommer fram
- begynner å stille spørsmål til vedtatte sannheter
- "Hva skal avgjøre hva som er rett?"
- tillit til fornuften, søk etter sannhet og troen på fremskritt


2. Forklar med egne ord hva det moderne prosjektet er.
- Det moderne prosjektet begynte på 1500-tallet og har vart frem til i dag. Det handler om at verden stadig er i forandring og at disse forandringene er til det bedre. Samfunnet blir mer moderne, noe som ses på som positivt. Nå begynte folk å se kritisk på det som var gjort og brukte heller fornuften til nye undersøkelser.

3. Les diktet av Inger Elisabeth Hansen som innleder kapittelet om litteratur etter 1990. Vil du si at det moderne prosjektet kommer til uttrykk her eller ikke?
-

4. Tenk over hvilke filmer du har sett i det siste. Er det moderne prosjektet i disse?
-

Dialekter

Truls Svendsen:
- frå Tromsø, prater nordnorsk
- ka ska æ si
- det va
- sjølv
- ikkje
- folk va bli
- fæst
- tima

Tone Damle Aaberge:
- fra Sogndal, snakker sognemål
- skarre r
- berre
- vakraste
- veke
- vore
- mykje
- meir
- høyrt
Therese Johaug:
- fra Dalsbygda, snakker nordøsterdals dialekt
- allternativa
- her bor je
- kjem
- heme
- mjølk
- garden
- kuan
- brynt meg på litt
- bruker å lage
- ittsant
Petter Northug
- frå Mossvika, snakker trøndersk
- bodd
- hjæm
- vi gjord jo veldig mye saman
- naboa
- æ
- kos det gikk
- æ sku vis konkurrentan ryggen

Modernismen

Les fagsiden "Modernismens mange 'ismer'" og svar på spørsmålene.
1. Vi kan bruke begrepet modernisme på to måter. Forklar kort.
- Modernisme er både et samlebegrep for en rekke ulike strømninger og stilretninger innenfor kunst, litteratur, musikk og arkitektur de siste 150 årene. Modernisme brukes også som betegnelse på en kunst- og litteraturhistorisk periode som kan deles inn i flere faser.
2. Hva har de ulike modernistiske kunstretningene og strømningene felles?
- De bryter med tradisjonelle måter å skrive, male, komponere og bygge på.
3. Nevn noen av disse strømningene.
- Symbolisme, impresjonisme, ekspresjonisme, dadaisme, surrealisme, absurdisme, nyenkelhet, funksjonalisme og tolvtonemusikk er alle eksempler på modernistiske retninger og formspråk.
4. Hvilke faser er det vanlig å dele den modernistiske perioden inn i?
- Tidlig modernisme (ca.1850-1910) og høymodernisme (ca.1910-1960). Den siste perioden av høymodernismen, kalles i sentraleuropeisk sammenheng også for senmodernisme (1930-1960)
5. Nevn noen sentrale tidligmodernister.
- Charles Baudelaire (1821–1867), Sigbjørn Obstfelder (1866–1900),
Henrik Ibsen (1828–1906) og Knut Hamsun (1859–1952).
6. Hvordan prøvde høymodernister som Virginia Woolf og James Joyce å skildre virkeligheten?
- De skrev ned tankestrømmen til karakterene så direkte som mulig, med alle assosiasjoner, følelser og innfall.
7. Hva slags litteratur finner vi i Norge i første halvdel av 1900-tallet?
- Det er for det meste en tradisjonell realistisk skrivemåte. Senere kom også
modernismen (fra 1950-tallet)
8. Klikk deg inn på den språk- og litteraturhistoriske tidslinja og velg perioden "Nyrealisme og modernisme". Les sidene sju til ni, og utdyp deretter svaret du ga på spørsmål 6.
- fant ikke tidslinja..
9. Hva er postmodernisme et samlebegrep for?
- Det er en samlebetegnelse på de nye tendensene og retningene innen både arkitektur, kunst, musikk og litteratur. Dette gjelder fra 1960-tallet og utover.

Det moderne prosjekt, moderne og modernisme

Hvis jeg skal prøve kort og forklare det moderne prosjekt, vil jeg si at det slik jeg forstår det er en idéhistorisk lære. Den dreier seg om friheten, fornuften, opplysningen og framskrittet. Man vil gjøre samfunnet til det mer moderne, ved å nyutvikle det som allerede finnes. I Norge har dette prosjektet allerede funnet sted, og friheten, fornuften, opplysningen og framskrittet har utviklet seg stort i Norge i forhold til andre land.

Modernismen er en tidsepoke som strekker seg fra slutten av 1800-tallet og frem til 1920-tallet.

Sværmere av Knut Hamsun

Ove Rolandsen er en telegrafist og oppdager. Har flytter til et fiskevær med sin forlovede. De to tilhører en lav stand i samfunnet de lever i. Han drikker mye. Han har funnet opp et nytt fiskelim, men for å få råd til å sende prøvene til Hamburg, trenger Ove penger. Han prøver seg både på Elise Mack, datteren til den rike og vellykkede Mack, og på prestekona som nettopp har flyttet til bygda med sin mann, presten. Det blir gjort innbrudd hos familien Mack, og Herr Mack blir frastjålet 200 riksdaler og sin livsforsikring. Han velger derfor å utsende en dusør på 400 riksdaler til den som finner tyven. Ove Rolandsen velger å bekjenne sine synder og tilstår for herr Mack at det er han som har gjort innbruddet, selv om det mest sannsynlig er noen andre. Hans forlovede Jomfru van Loos velger derfor å forlate han på grunn av det han har gjort. Nå kan han sende sine oppdagelser til Hamburg. Det blir senere vist at Rolandsen ikke er tyven likevel, og Mack krever å få tilbake pengene han ga ut som dusør. Presten og prestekona flytter fra fiskeværet. Herr Mack og Rolandsen blir enige om å samarbeide med deres prosjekter. Det blir holdt en bryllupsfest for Elise Mack og Kaptein Henriksen som senere skulle gifte seg. Ove innrømmer sine følelser for Elise Mack, og hun viser han hva hun føler tilbake.

"Jeg ser"

1. Studer adjektivene i diktet, og kommenter stemningene de skaper
- Adjektivene skaper en stemning Sigbjørn Obstfelder vil se, det fremmedgjorte. Han gir det han ser ingen følelser, for han ser det som fremmed og kanskje litt meningsløst for ham selv.
2. Sammenlikn diktet med teksten ”Hjernen er alene”, side 430. Hvilke likheter og ulikheter finner du?
- Jeg tror begge diktene vil skildre dikterens tanker om ensomhet og fremmedfrykten de føler. De skildrer at de selv, sammen med andre mennesker, føler seg alene. Dette vises spesielt gjennom disse utdragene: ”Jeg ser på de velkledde herrer, jeg ser på de smilende damer, (…) jeg er visst kommet på en feil klode” – Jeg ser. Og ”Jeg står midt i stuen, jeg er alene i huset, (…) huset er fullt av mennesker” – Hjernen er alene. Menneskene dikterne er omgitt av blir beskrevet som ukjente, kun mennesker, damer og herrer, og jeg tror det kan tolkes som at forfatteren ikke føler noen tilknytning eller felleskap med personene rundt seg. Jeg føler ulikhetene kommer frem ved at dikteren i diktet ”Jeg ser” uttrykker at han undrer seg og tenker over sin sammenheng i livet her på jorda, mens dikteren av ”Hjernen er alene” allerede har kommet til en konkusjon om at han er alene, selv om han er omgitt av andre mennesker.
3. En kan hevde at det finnes tre ulike motiver i diktet: et betraktningsmotiv (”Jeg ser”), et konklusjonsmotiv (”Det er…) og et uværsmotiv. Nærles diktet, og studer motivene. Hvordan utvikler motivene seg?
- Betraktningsmotivet, det han ser, trekker seg innover. Først ser han oppover, på himmelen, skyene og sola, så på omgivelsene, bygninger. Til slutt retter han blikket mot menneskene og de som lever på kloden. For hvert avsnitt han beveger seg innover, og betrakter ”mindre ting”, konkluderer han. Dette er altså verden, jorden. Til slutt konkluderer han med at det han ser viser at han ikke hører hjemme; ”Jeg har kommet til feil klode”. Uværsmotivet begynner med lett regn, så bygger det seg oppover og utvikler seg til dårlig vær. Jeg tror dette vil symbolisere hans usikkerhet og frykten han føler.
4. en påstand: ”Jeg ser” er et nyromantisk dikt. Begrunn med 3 argumenter:
- diktet er ikke moralisert, det er kun hans tanker om verden
- diktet gir inntrykk av at personen som ”ser” et komplisert og føler seg utenfor, altså skildrer det et komplisert individ
- diktet inneholder assosiasjoner og plutselige tankeinnfall

Tendenser og faser

Tøm teksten s.68

1. Hvorfor blir siste halvdel av 1800-tallet kalt ”det store hamskiftet” i Norge?
- fordi det skjedde store fremskritt, og Norge sto frem med en ny skikkelse i perioden
2. Hva er forskjellen på liberalismens og sosialismens syn på individets frihet?
- Liberalistene mente at den enkelte hadde rett til å selvbestemmelse og like rettigheter for alle, at individet kunne velge fritt.
Sosialistene mente individets frihet var begrenset fordi de mente materielle og økonomiske forhold styrer samfunnsutviklingen. De mente individet bare kan frigjøres ved at fattigdom og klasseskiller blir avskaffet, og at likhet står foran frihet.
3. Hva går Darwins utviklingslære ut på? Hvorfor møtte den sterk motstand fra de kristne?
- Darwin hadde et naturvitenskapelig syn på menneske og samfunn. Han mente all utvikling var en stadig kamp for tilværelsen og hadde foregått i millioner av år. De som var sterkest og mest skikket, overlevde livets kamp. Han mente alt måtte kontrolleres, bare det som kunne registreres, måles, veies og systematiseres i den fysiske sansbare verden, var objektivt og sant. Dette stride mot den kristne lære, som hadde et teologisk syn på menneske og samfunn, og mente at liv og utvikling skulle forklares som Guds skapeverk.
4. Hva betyr positivisme, og hva har den å gjøre med litteraturen?
- Positivisme er en naturvitenskapelig forståelse av menneskelivet. Man skriver mye mindre om Gud og det som ikke var sikkert. Positivistene går heller over til å skildre livet på en naturvitenskapelig måte, og utrykker dette gjennom kunst og litteratur.
5. Nevn noen viktige forfattere fra realismen og noen bøker og tekster de skrev.
- Gustave Flaubert skrev bl.a. romanen Madame Bovary
- Leo Tolstoj skrev bl.a. romanene Krig og Fred, og Anna Karenina
- Alexander Kielland skrev bl.a. romanene Garman & Worse, Gift og Skipper Worse.
- Henrik Ibsen skrev bl.a. Peer Gynt, Et dukkehjem, Gengangere, og Hedda Gabler
6. Hva var det moderne gjennombruddet?
- Det fant sted omkring 1870, og er en periodisk betegnelse på hvordan nasjonalromantikken og poetisk realisme ble avløst av realismen i litteratur og kunst. Det moderne gjennombrudd ble innvarslet med den berømte forelesningen Georg Brandes holdt i 1870, der han insisterte på at kunstnere fra nå av skulle «sette problemer under debatt».
7. Nevn to forfattere fra symbolismen.
- Sigbjørn Obstfelder og Charles Baudelaire
8. Pek på hovedtrekk ved realismens syn på kunst og litteratur.
- Kunsten:
- kunne bare bestå av gjengivelser av objekter som maleren kan se eller ta på
- den skulle være moderne
- være realistisk og sann i framstillingsmåten
- være mest mulig objektiv
- være problemorientert og politisk
- Litteraturen:
- enkelttrekk står for helheten
- personene karakteriseres gjennom replikker og handling, ikke forklaringer
- objektivitet og nøytralitet
- fortelleren er skjult
- teksten begynner direkte i handlingen
- scenisk fremstilling og mindre refererende stil enn før
- muntlig og hverdagsrealistisk stil
- korte, sideordnede setninger og ufullstendige setninger
9. Hvem var Émile Zola?
- Franskmann som levde fra 1840-1902. Han var darwinist og så mennesket som et biologisk vesen, styrt av arv og miljø. Han hadde stor betydning for utviklingen av den realistiske litteraturen i Europa.
10. Hva vil det si at menneskesynet i naturalismen er deterministisk?
- Det vil si at man hevdet at menneskets utvikling og vilje er bestemt av arv, miljø og historiske omstendigheter.
11. Forklar hva Georg Brandes sto for.
- Han kritiserte sterkt både den norske og danske litteraturen for å være altfor ufarlig og gammeldags. Han ville ha et ”moderne gjennombrudd” i Nordens litteratur. Det skulle være en engasjerende, ny litteraturnsom skulle gripe direkte inn i samfunnsutviklingen.
12. Hvilke samfunnsproblemer var forfatterne opptatt av i 1880- og 1890-årene?
- Individets frihet til å velge fritt i trosspørsmål, spørsmålet om kvinnefrigjøring,
13. Hva kjennetegner realistisk teater?
- Tittelskapsscenen: Dramatikerne ville gi publikum illusjon av å være vitne til et virkelig drama. Detaljrike sceneanvisninger og bruk av perspektiv som fikk tilskueren til å være en del av rommet, bare at den fjerde veggen var fjernet.
- Retrospektiv metode: Forutsetningene for det som skjer på scenen, er farlige feilgrep i personenes fortid. Disse feilgrepene blir gradvis avslørt gjennom dialogene på scenen. Logiske konsekvenser og tragisk slutt.
14. Hva går den retrospektive metoden ut på?
- Å kikke bakover, tilbake i tiden
15. Nevn noen viktige bøker av Alexander Kielland.
- Gift (1883), German & Worse (1880)
16. Hva er forskjellen på Amalie Skrams og Hans Jægers naturalistiske stil?
- Hans Jæger skrev i motsetning til Amalie Skram ekstremt subjektivt.
17. Hva var Hamsuns syn på litteraturens oppgaver?
- Han mente diktningen skulle:
- være psykologisk realistisk, det vil si ikke bare skildre handling og fakta, men det ubevisste sjeleliv som fører til merkelige handlinger
- skildre kompliserte individer – ikke typer, men outsidere som gjerne handlet irrasjonelt og selvmotsigende
- gi plass for assosiasjoner, fantasier og plutselige tankeinnfall
- ikke moralisere

Karen - Alexander Kjelland

1. Komposisjon
a) Novella forteller tre historier, hvilke? Referer kort hva som skjer i de tre historiene.
- Historien om vinden: vinden kastet seg innover kysten, forbi bygninger og innom postvognen på vei mot Krarup Kro. Den river ned dyr og gjenstander, men blir samtidig mer rolig.
- Historien om reven og haren: reven ligger på lur og følger med på den rolige haren som hopper omkring. Reven føler seg smartere, men skjønner ingenting da haren plutselig har forsvunnet.
- Historien om postføreren og Karen: Karen, som ellers tar alt med ro på Kroa hun arbeider på, får plutselig hastverk da postføreren kommer inn og hilser god aften. Man skjønner at det er romantikk mellom de to, og at dette fører til problemer for kroa. Da kromannens kone kommer tilbake til kroa, oppdager hun at alt bare er kaos, og at Karen er forsvunnet. Også postkaren må vente, og begynner da å skjønne hva det er som skjer når postføreren kommer ut igjen svært munter og blid i den store stormen. Etter en stund kommer også Karen tilbake, og alt blir som før på Krarup Kro. Helt til Karen overhører to handelsreisende som snakker om postførerens flotte bryllup, kona som bor i Lemvig, og deres to barn. Karen blir helt forskrekket, forlater kroa og forsvinner ut i heden. Siden dette hørte ingen mer fra Karen.
b) Hva er sammenhengene mellom historiene?
- Vinden følger de to andre historiene og får med seg alt som skjer. Den bygger opp en stemning. Historien om haren og reven er en annen måte å vise forholdet mellom postføreren og Karen på. Reven tror hele tiden den er smartere enn haren, og at den helt klart har overtaket. Både haren og Karen rømmer fra det de oppfatter som et tegn på noe, og reven og postføreren blir værende igjen som årsaken.
2. Innhold
a) Gi en karakteristikk av Karen. Er det noe i hennes vesen som antyder katastrofe?
- Karen er en ung, vakker pike som arbeider på Krarup Kro. Alle som er innom ser på henne med varme øyne. De ser på henne som en liten, stille og alvorlig pike som gjør jobben sin som ingen andre kan.
b) Hvor i teksten finner vi de første antydningene om at postføreren og Karen har et forhold?
- man får tidlig hint om at klærne hennes ikke lenger passer kroppen. Hun ser ventende ut i arbeidet, samtidig som hun er så rolig. Postføreren er veldig ivrig etter å komme seg til kroa, det skjønner man når postkaren utbryter: ”Det var dog et fandens jag han alltid har for å komme til Krarup Kro". Både postføreren og Karen forsvinner en stund når postføret ankommer kroa.
c) Hva forteller oss at Karen tar sitt eget liv?
- I historien fortelles det om en torvgrav som befinner seg bak Krarup Kro. Da Karen får vite om postførerens familie, løper hun fortvilet og forvirret ut i eden. Haren hører et plask, noe som kan tyde på at Karen har hoppet i torvgraven med de dype farlige hullene og druknet.
3. Virkemidler:
a) Hvilke virkemidler bruker Kielland i fortellingen om reven og haren? Om vinden? Hvilken funksjon har de i novella?
- Jeg tror han bruker de for å vise et annet bilde på historien om Karen og Postføreren. Haren og reven er typiske fiender, som vi vet fra før at det ofte skapes problemer mellom. Vinden følger begge historiene og brukes for å bygge opp spenningsnivået. Den endrer styrke og snur i retning der historien tar nye vendinger.
b) Kommenter første og siste setning.
- Første og siste setning i historien er lik; ”Det var en gang i Krarup Kro en pike som het Karen – ”. Denne historien bruker gamle folk for å advare ungdommen. Jeg mener Kjelland bruker dette for å vise at dette er en historie som vil gi folk ettertanker.
4. Typisk Kielland?
a) Kielland var en mester i antydningens kunst; alt det vesentlige ble bare antydet. Gi eksempler på dette fra Karen.
- Kjelland skriver aldri direkte eller konkret hva han vil få frem i historien, men antyder bare gjennom å bruke andre ord.
b) Begrunn at Karen er en realistisk novelle. Da må du først ha en oversikt over typiske trekk i realismen. Tendens? Problemer under debatt? Synsvinkelbruk? Personbeskrivelse? Miljøskildring?
- Eks: Hennes blå hvergarnskjole var blitt for trang for henne, så halslinningen skar seg litt inn og dannet en liten fold i huden på halsen nedenunder håret”. Dette viser oss at hun er gravid.
c) Alluderer (å vise til) Kjelland til folkeeventyret?
- Ja, ved å bruke ”Det var en gang”, han legger inn det med haren og reven som er kjente figurer i eventyr.

Fordypningsoppgave

Hodejegerne: fra bok til film

VG3

Henrik Wergeland

Henrik Arnold Wergeland ble født 17. juni 1808 i Kristiansand og døde 12. juli 1845 i Christiania. Han var Nicolai Wergeland og Alette Dorotheas eldste barn. Like etter at Wergeland hadde fylt ni år, flyttet familien fra Kristiansand til Eidsvoll for at faren skulle overta som sogneprest. På denne tiden begynte han for fullt å skrive, og bare tretten år gammel fikk han trykt sin første fortelling i Morgenbladet.

Høsten 1825 begynte Henrik Wergeland å studere ved Det kongelige Frederiks Universitet. Han studerte teologi, og ble en svært aktiv deltager i det sosiale livet i Christiania. Samtidig var han opptatt av norsk kultur og historie, og at Norge skulle utvikle seg i en selvstendig retning, bort fra dansk påvirkning. Dette førte til at han engasjerte seg i samfunnsdebatten på en rekke felt. Han var opptatt av det norske skriftspråkets utvikling, og hans forslag til forandringer i det danske skriftspråket, som da ble brukt, var noen av de første skritt i retning av det vi i dag kjenner som bokmål.

Mens han studerte, skrev han også flere skuespill og fullførte en rekke større og mindre enkeltdikt. Hans utvikling som dikter ble sterkt påvirket av forelskelsene han opplevde under studietida.

Han var også engasjert i folkeopplysning, og startet flere folkebiblioteker rundt omkring i Norge. Han kjempet også for å få opphevet paragrafen i Grunnloven om at jøder ikke hadde adgang til Norge, og selv om denne paragrafen ikke ble fjernet før seks år etter hans død, var det mye på grunn av hans innsats at dette skjedde såpass tidlig. På 17.mai, er det fremdeles norske jøder som legger en krans på Wergelands grav. Barnetogene vi ser under 17. mai feiringen, er også Henrik Wergelands fortjeneste. Han startet tradisjonen, og skrev den kjente sangen "Vi ere en nasjon vi med".

Som forfatter er Wergeland viktigst som lyriker, selv om han også skrev noen skuespill og en del essays. Han var sterkt preget av den romantiske perioden, men stilen hans var omstridt, og den spontane og impulsive måten å skrive på ble sterkt kritisert av Welhaven og Intelligenspartiet, som sto imot gruppen som støttet Wergeland, Patriotene.

I 1844 ble Wergeland syk, men fortsatte å skrive helt til han døde 12. juli 1845, 37 år gammel.

Skabelsen, Mennesket og Messias er trolig det mest kjente diktverket av Henrik Wergeland. Det er et bibeldikt som begynner med skapelsen og slutter med Jesu korsfestelse, oppstandelse og himmelfart. Men mens Bibelen primært forteller jødefolkets historie, vil Wergeland fortelle menneskehetens historie.

Det er flere grunner til at jeg er enig i begrunnelsen om at Henrik Wergeland er den forfatteren i Norge som har hatt størst betydning for ettertida. Hans arbeid for å gjøre Norge selvstendig og eget, er en av grunnene. Dette har som sagt senere ført til bokmålet, en rekke norske tradisjoner og endringer i Grunnloven med mer.

http://no.wikipedia.org/wiki/Henrik_Wergeland
http://www.snl.no/Henrik_Wergeland

Jeppe på Bjerget

Jeppe på Bjerget er et av Ludvig Holbergs mest kjente verk, noe jeg har skrevet mer om i innlegget under. Det er en situasjonskomedie fra 1722.

Jeppe bor med sin kone og sine barn i landsbyen Bjerget. Kona hans behandler han dårlig, og som et plaster på såret, velger han å drikke seg full gang på gang. En dag finner Baronen, godseieren og folkene hans Jeppe sovende i ”møkkabingen”. De bestemmer seg for å gi ham en lærepenge, og med dette frakter de ham til Baronens slott, kler han i Baronens klær og legger han i hans seng. Da han våkner opp igjen kan han ikke skjønne hvor han er, men blir overbevist om at han er kommet til Paradis. Etter igjen å ha drukket seg full, blir han lagt tilbake på ”bingen”. Han prøver å overtale konen sin om at han har vært i paradis, men dette til ingen nytte. Jeppe på Bjerget er bygget opp som en klassisk komedie, bortsett fra avslutningen, som i denne filmen ikke ender godt.

Jeg vil si at Jeppe på Bjerget er en blanding av satire og lystspill.

Friends

”Friends” er først og fremst en sit-com (situasjonskomedie). Den regnes faktisk som en av de største situasjonskomediene i historien.

Vi følger en ung vennegjeng fra New York i deres hverdagsliv og dagligdagse gjøremål gjennom lengre tid. Sammen tilbringer de en hel del tid i hverandres leiligheter eller på cafeen Central Perk.

Monica Geller er Ross sin lillesøster. Hun er det man kaller en ”kontroll freak” som i tillegg kan virke veldig sjefete. Hun bor i en leilighet med bestevenninnen Rachel Green og jobbet på en restaurant til hun fikk sparken for å ha brutt restaurantens regler.
Rachel Green kommer fra en familie med god økonomi. Dette har ført til at hun er vant til å få det som hun vil, og sliter med å være selvstendig.
Rett over gangen til de to jentene bor Chandler Bing, en humoristisk data programmerer. Han er gjengens ”komiker” og bruker alltid humor for å løse opp i vanskelige situasjoner. Chandler deler leilighet med Joey Tribbiani, en lite smart og arbeidsløs skuespiller. Joey er svært glad i jenter, noe som ofte fører til problemer.
Phoebe Buffay er venninnen som tidligere var Monica‘s leieboer. Selv om hun nå har flyttet ut, tilbringer hun fortsatt mye tid hos vennene. Hun er ofte ufrivillig morsom, og lager dermed humoristiske situasjoner. Phoebe jobber av og til som massør i storbyen.
Ross Geller er Monicas bror. Han er mest kjent for sine litt ”rotete” forhold ettersom han har vært gift 3 ganger og ble dumpet av kona si til fordel for en annen kvinne.

Disse seks menneskene blir en sammensveiset vennegjeng som holder sammen i tykt og tynt. Vi får altså oppleve en stor del glede, sorg, kjærlighet og problemer.

Personene og handlingen er overdrevet, men ikke mer enn at vi kan oppleve dette som en nesten hvilken som helst vennegjeng. Jeg vil også si at Friends er et lystspill. Det er få baktanker bak all humoren i serien. Poenget er ikke å få frem et budskap, men å more folket. Karakterene lager selv humoren ved at de er seg selv og sier og gjør ting som overrasker seerne. De trekkes inn i overraskede situasjoner hvor deres personligheter fører til komikk. Dette kan sammenlignes med den klassiske karakterkomedien.

Opplysningstida og Ludvig Holberg

1) Hvorfor kalles perioden "opplysningstida"?
- Det ble lagt svært stor vekt på å spre kunnskap til stadig flere mennesker.

2) Hva var hovedtrekkene i opplysningstida?
- Periode med framgang og frigjøring.
- Tekster ble skrevet ned.
- Konflikt mellom fornuft og følelser og mellom tro og tvil.
- Filosofer og forfattere utformet menneskerettighetene.
I tillegg kjennetegnes opplysningstiden av blant annet dette:
- Rasjonalisme: Sterk tro på at fornuften kan forstå alt.
- Empirisme: Fornuften og erkjennelsen skal baseres på erfaringer – ikke på religiøs tro
- Økt sekularisering: Religiøse regler og tro skal ikke lenger danne grunnlaget for politikk og samfunnsliv.
- Framskrittsoptimisme: Tro på at økt kunnskap vil føre til framskritt for menneskene.
- Like rettigheter: Menneskerettighetene slår fast at alle er like mye verdt og skal ha like rettigheter.

3) Vil du si at tankene fra opplysningstida gjelder fortsatt i dag?
- Ja, på mange måter. For det første ble religion en mindre del av livene til folk. Slik er det også i dag, det spiller en mindre rolle for veldig mange folk, i forhold til hva det gjorde for 100 år siden. Fordi religion blir mindre viktig gjør også at fornuft og erfaring, det vitenskapelige, får en større rolle i dagens samfunn. De fleste mennesker tenker i dag at vi stammer fra apene fremfor det at vi ble skapt av Gud. Følelsene våre er også viktige nå i dag, akkurat som på 1700-tallet. Vi er flinke til å utdype det vi føler. Fantasi er også populært nå i dagens samfunn. Media legger stor vekt på fantasi, både på film og i bøker, og veldig mange er interessert i fantasi og det å ”drømme” seg litt bort fra virkeligheten. Tankene som ble gjort rundt menneskerettighetsprinsippene på opplysningstiden dannet grunnlag for demokratiet, noe som i dag er veldig viktig i vårt samfunn.

Ludvig Holberg
Ludvig Holberg ble født 3. desember 1684 i Bergen. Da han ble 18 år gammel reiste han til København for å studere. Han ble professor i både filosofi og teologi. Holberg reiste mye i sin tid, han bodde både i England og i Frankrike før han flyttet til Danmark da han var 34 år gammel. Han er kjent som komediens mester og som mannen som innførte essayet i Norden. Det er fortsatt uenigheter om hvem av landene som skal ha æren for denne mannen. Han ble født her i Norge men studerte og bodde i Danmark i meste parten av sitt liv før han døde i København 28. januar 1754.
Holberg har skrevet hele 26 komedier på mindre enn fem år. Han var både forfatter, filosof, komiker, moralist og vitenskapsmann. Som forfatter er han mest kjent for sin kjappe og frekke replikker. Han la mye vekt på historie og samfunnet i verkene sine. Man kan også si at Holberg også var en samfunnsforsker. Han skrev ofte om ting folk kunne kjenne seg igjen i. ”Jeppe på berget” og ”Erasums Montanus” er noen av Holbergs kjente verk.

Holberg levde under opplysningstiden. Han ble kalt for ”Opplysningstidens mann” og han var veldig viktig og sentral under denne perioden. Denne perioden var en innledning til klassisismen. Holberg har blitt påvirket og inspirert av flere ting i løpet av livet hans. Fransk filosofen Voltaire og Rousseau var to sentrale personer i hans liv. Begge disse levde under opplysningstiden og kalte seg selv opplysningsmenn.

Ludvig Holberg spilte en viktig rolle under tiden han levde og han blir aldri glemt enten vi kaller han dansk, norsk eller europeisk forfatter.

Petter Dass

Petter Dass ble født i 1647 på Herøy i Nordland.
Faren hans, Peiter Pittersen Dundas, kom fra Dundee i Skottland. Moren, Maren Falch, var datter av Helgelands fogd. Da Petter var 6 år gammel døde faren hans. Da moren giftet seg på nytt, flyttet han til onkelen sin på Nærøy. Da han var 13 år gammel dro han til Bergen for å gå på skole. I 1666 dro han videre til København for å studere teologi, og ble innskrevet ved universitetet der da han var 19 år gammel. Studietiden i København var preget av ensomhet og fattigdom. Petter hadde ingen venner eller nære slektninger i byen. Etter to år vendte han tilbake til Norge, og begynte å arbeide som huslærer.

I 1669 begynte han som huslærer hos residerende kapellan i Nesna. Der traff han Margrethe Andersdatter. Hun ble gravid og Petter måtte dra til København for å få kongens tilgivelse for å ha gjort Margrethe gravid uten å være gift med henne. Han ble tilgitt og giftet seg med Margrethe og de fikk enda et barn. I 1673 tok Petter bispeeksamen, og ble ordinert til å bli huskapellan. Dette gav han også rett til å ta over etter residerende kapellan, men først i 1683 ble han utnevnt til residerende kapellan i Nesna.

I 1689 ble Petter Dass utnevnt til sokneprest i Alstadhaug. Dette var en av de beste stillinger han kunne få, og han levde et godt liv. Han ble en folkekjær prest med godt hjertelag og mye sunn fornuft. På mange måter var han en folkeoppdrager. I sangene sine satte han hele Martin Luthers katekisme på vers. De ble derfor kalt Katekismus-sangene. Katekismus-sangene skrev Petter fordi han ønsket at også vanlige folk skulle kunne lære seg Luthers lære om Gud og Jesus. Han skrev også flere salmer og de mest kjente i dag er Herre Gud. Ditt dyre navn og ære og Nordlands Trompet. Gjennom sitt arbeid ble han en folkehelt og sagnfigur. Selv om Petter nå ble ganske rik, glemte han aldri de fattige og svake, etter som han selv også hadde hatt det ganske vanskelig opp gjennom årene. I tillegg til huslærerpostene måtte han også arbeide som bonde og fiskehandler for å klare seg.

Petter Dass ble etter hvert veldig syk, og døde 17. august 1707.

-Nattvindauge

Det er nyttårsaften i Odda, og Nina vakner av alle rakettane utanfor vindauget sitt. Ho kan ikkje se nokon av dei andre ute lenger, så ho går ut i stova der musikken kjem fra. Her ser ho mora danse med Eriksen på ein måte ho og faren aldri ville gjort. Så ser ho faren hennar sove på sofaen. Ting er ikkje som dei pleier. Mora får øye på ho og tar ho med inn på soverommet igjen, sit litt hos henne.

- Dublin i regn

Dublin i regn er ein kort forteljing som omhandlar forboden kjærleiksforhold og kjensla på å vere splitta mellom familien og ein elskar.

Forteljinga handlar om ei gift kvinne som har eit forhold til ein annan mann som for tida skal opphalde seg i Dublin. Han ringer henne, men sidan reisa hans til Dublin skulle vere hans måte å ende forholdet på, er det fyrst berre susing ho kan høyre i andre enden. Da han endeleg svarar, fortel han om korleis opphalde i Dublin er, og kor mykje han saknar henne. Dei set ord på kjenslene sine og så blir dei brote. Telefonen ringer igjen og det er den same susinga som sist. Etter ein stund ber han henne om å gå bort til vindauget. Då kjem det fram at han eigentlig ikkje er i Dublin, men sit i bilen utanfor Murboligen. Han har følgt etter henne heile dagen og no vil han at dei skal finne kvarandre.

Nynorsk roman

Eg valde å lese boka Bikubesong av Frode Grytten.
Dette er ein roman som innehalder fleire mindre forteljingar. Eg veljer ut nokon av dei, og skriver korte samandrag over.

Mennesket i sentrum: 1350-1600

1. Forklar periodebegrepet renessanse. Forklar hvordan fokus skifter i løpet av perioden. Fra... til... . Kan du si noe om hvorfor? Forklar begrepet humanisme i denne sammenhengen.
- Den første forandringen var synet på menneskets plassering og verdi i tilværelsen. I middelalderen var Gud det selvfølgelige sentrum, men da renessansen startet kom mennesket i sentrum, ting og hendelser fikk den verdien som mennesket ga dem. Måten og tenke på og idealet stammer fra antikken, og derfor kalles denne perioden renessansen, som betyr gjenfødelse. Kunsten og den enkelte kunstner fikk en større betydning. Kunstneren ble ikke lenger sett på som håndverker, men som skapende geni, og fikk status i samfunnet.
Renessansens syn på mennesket som midtpunkt og målestokk for alle ting, samler vi under begrepet humanisme.
2. Hvorfor fikk boktrykkerkunsten så stor betydning?
- Boktrykkerkunsten gjorde det mulig å spre informasjon og propaganda til mange på kort tid. Reformasjonen og trykkekunsten fikk også stor betydning for utviklingen av nasjonale skriftspråk i Europa. Nå fikk alle tilgang til de religiøse skriftene på sitt eget morsmål.
3. Hva var katolikker og protestanter uenige om? Hvorfor kan man si at M. Luther var en representant for den nye måten å tenke på (jmf. spørsmål 1)?
- Katolikker og protestanter var uenige om hva som var viktig for enkeltmennesket. Martin Luther representerte den nye måten å tenke på fordi han mente man måtte studere og tolke hva selve skriftordene i Bibelen betydde.
4. Novellen, essayet, romanen, drama... enkelte av disse sjangrene hadde sin spede begynnelse under renessansen. Nevn viktige forfattere fra renessansen og sjangrene de forbindes med.
- Italieneren Francesco Petrarca skrev dikt.

Gisle Surssons saga

Eg meiner at Gisle Surssons saga er ein typisk saga fordi den beskriver nybyggarsamfunnet på Island. Draumane til Gisle førekjem ofte gjennom heile filmen, og dette er enda eit vanleg trekk i sagaer. Disse draumane påverkar måten han er på, og dette viser seg å vere skjebnen hans. Det er heller ikkje nokon bestemd sammfunnsautoritet fordi mennene drep på grunn av blodhemn og misunning, utan at dei alltid får ein bestemd straff. Konfliktane er mellom personar og familiar, og årsaka er kjærleik mellom Vestein og Åsgjerd. Torkjell ser det som sin plikt å drepe Venstein på grunn av kjenslene mellom hans kone og Vestein. I følgje moralen er Gisle ein sagahelt når han tek hemn og drep Torkjell for Vestein. Han har også nokon sider som ikkje rimar med heltebilete, som når han ofrar trælane sine for å kome unna Øyolv Grå og mennene hans.

Kvinnene i filmen er sterke karakterar og ein får eit godt inntrykk av personlegdommen deira, noko som ikkje er vanleg i sagaer. Kona til Gisle, Aud, er til tross for stor motgang, sterk og lojal mot ektemannen sin. Åsgjerd, Torkjells kone, har ein stor betyding for historia, ettersom ho er grunnen til dei tragiske hendingane. Tordis, Torgrims kone og Gisles syster, er veldig tydelig i sin meining om at Gisle skal drepes som hemn på drapet på Torgrim. Etter dette drapet, gifter ho seg med Bork. Tordis kan kallast ein ”intrigemakar” fordi hun ho skal ha alle til å gjere som ho ynskjer. Ho er også ein viktig del av filmen.

Eg synas ikkje filmen var så veldig bra, nok fordi dette ikkje er min type film. Handlinga går berre ut på sjalusi, hemn og drap, og dette er ikkje av min interesse. På grunn av den indirekte personskildringa, synes eg det er vanskeleg å bli ordentleg ”kjend” med personane. I tillegg er grafikken og lyden dårleg, sjølv om dette kan skyldas at den er laga for mange år sida. Men når detta er sagt, synes eg vi fekk eit godt bilete av korleis det var på denne tida, både miljøet, kleda og aktivitetane dei dreiv med.